Rundt Engjavatnet med broderen.

Vinden forsvant og det ble flott vær.

Planen var å ta en helt vanlig tur rundt Blåfjell, Bjødnali og Sjelset. Uten å ta opp om toppen av Blåfjell og helt opp til gården, bare 7 kilometer. Med de to «omveiene» omtrent 8 kilometer. Turen ta oss normalt under to timer. Det var liksom det vi hadde sett for oss denne dagen.

Selv om jeg nettopp hadde gått til Bjødnali, var dette den beste plassen denne dagen. Det blåste – mente YR. Det kunne komme regn, mente YR, og sola skulle gjemme seg bak skyene – mente YR.

Bjødnali er rette plassen i litt dårlig vær. Det var ikke nettopp dårlig det været som møtte oss på parkeringsplassen i Sælandsskogen. Det var noen mørke og sorte skyer i sør, men det var også sol inne i mellom. Vinden kunne vi ikke en gang kjenne inne i skogen, og normalt ville vi høre sterk vind i trærne.

Det ble til at vi startet i ullbluse, og vi mente vi heller fikk ta på oss mer tøy om det ble nødvendig. Det skulle jo blåse – i hvert fall på toppene.

Til å ha regnet en del den siste tiden, var myrer og sti underlig tørre. Det var litt fuktighet i det øverste laget, men på langt nær vått. Vi kunne omtrent ha gått i lave sko.

Vi var alene opp mot Blåfjell og vinden som skulle ha tatt tak i oss var bare en bris. Det var het uten problemer å gå i bare blusen, både til toppen og over skaret og ned i skogen.

På vei opp mot Bjødnali var det våte spor. Et stykke før garden, gikk vi på 4 voksne mannfolk. De ville også ta runden rundt, men først var det en pause som sto på programmet.

Etter et kjapt besøk oppe ved garden, fortsatte vi veien på andre siden av Bjødnali, på vei mot Sjelset. Ved porten der veien mot «Skogen» tar av, ble det en liten stopp, og broderen og jeg ble fort enige om at en flott turdag måtte benyttes til noe mer enn en kjapp treningstur.

Vi tok mot «Skogen» for å gå rundt Engjavatnet. En ekstratur på omtrent 3 kilometer, og nesten tre kvarter. En del går på vei, inn mot «Skogen», men resten går i flott terreng, over myrer, bekker og enger.

Det eneste lille spørsmålet, er hvor høylandsfeet står. Denne dagen var de ute på sletta ved «Skogen» og vi trengte ikke å ta hensyn til dyra i det hele tatt.

Den lille ekstrarunden rundt Engjavatnet, går egentlig ganske kjapt. Den går i et flott terreng, og det er så pass forskjellig at det er noe å se på. Fra spor etter gardsdrift til skikkelig «villmark» og våt myr. Nå var det traktorspor omtrent ned til vannet på andre siden, så «villmarken» blir mindre og mindre.

Ett stykke opp i lia, rett før traktorveien ned mot Sjelset. Kunne vi se veien som gjengen fra Bjødnali ville ha fulgt, og vi lurte på hvor vi ville se folkene.

De tok vi ikke igjen før i skogen inn mot parkeringsplassen. De hadde selvsagt også hatt en flott tur. For vår del ble det en tur på nesten 11 kilometer. Nå var turen uten spesielt mye bakker, og den går for en god del på grei vei, men likevel ble det denne dagen en skikkelig fin tur, hvor været var mye bedre enn meldt av YR. Og hvor ble det av vinden?