Tre timers fjelltur midt i Sandnes

En flott treningstur.

Det har blitt mye tur dette korona-året. Uten styrketrening innendørs, har det blitt både 6 og av og til 7 turer i uka. Det er mye tur det.

Med mye flott turvær har det blitt svært mange skikkelig kjekke turer. Med tur hver dag, kan det ikke bli lange turer hver gang. Det må bli en del korte turer. Derfor har det blitt mange turer fra Sele til Hellestø og tilbake, fra Gramstad og ut fra Sælandsskogen.

Dette året har det også blitt en rur til Blåfjellenden en gang i uka. Ikke alltid med en overnatting, et par ganger har det blir dagstur frem og tilbake. Det er nå blitt en offisiell langtur, som egentlig har gått bedre enn fryktet.

De gangene jeg har gjort denne turen (og frem og tilbake til Sandvatn på dagen) så har jeg alltid trodd at det ville bli en tung og lang tur. Og så har det gått mer enn greit. Det har vært skikkelig kjekke turer.

«Du blir god i det du trener på» er et gammelt jungelordtak. Jeg kan gå god for det. Dette året har formen blitt bedre og bedre ut over sommeren og høsten. Kondisjonen er blitt bedre og det tar lengre tid før jeg kjenner det på kroppen at jeg har gått langt og lenge.

Likevel har det etterhvert blitt «tyngre» og «tyngre». Det kan være at styrketreningen tar mer på kroppen enn hva jeg tror. Det er likevel kjekt å gå tur, så spørsmålet blir, som vanlig, hvor skal turen gå?

Dette året har det blitt en del turer fra Gramstad, og jeg har til og med klart å gå noen nye stier. Jeg har tråkket inn Bjørndalsmyra noen ganger, og tatt Mattisrudlå, Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og av og til Dalsnuten som dessert.

Med mye regn den siste tiden, ville nok Bjørndalsmyra være temmelig våt. Likevel var det den turen jeg satset på denne gangen. Det er mindre bil på Gramstad nå enn tidligere i sommer, men fortsatt er det en del folk på tur selv midt i uka. Jeg møtte en del folk rundt Bjørndalsfjellet, men ingen innover myra.

Jeg tråkket igjennom i myra og ble våt. Jeg har vært våt noen ganger før. Det var helt vanlig at fjellsko ble gjennomvåte i reg, før Gore-Tex. Det var noen svake spor innover myra. Antakelig hadde det gått folk eller dyr i stien tidligere på dagen.

Selv om det er enklere å komme opp til Mattisrudlå via Bjørndalsmyra, var jeg likevel ganske andpusten da jeg sto under toppen, og kikket bortover mot Bjørndalsfjellet. Med noen bakker både opp og ned ville det bli mer pusting og pesing før jeg sto på den toppen.

Bakken ned mot veien er grei – å gå ned. Jeg kom til veien i bra form og alle motbakkene var glemt. Bakkene opp mot Fjogstadnuten er en serie med kneiker, men siden jeg har gått disse en god del ganger, kom jeg også opp her med pusten under kontroll.

På vei ned mot Kvitemyr, ble det til at jeg også ville forsøke meg på Dalsnuten. En «omvei» på en drøy kilometer, men igjen med en del høydemeter. Jeg kom til topps.

Det gikk kjapt ned samme vei jeg kom opp, og rundt Revholstjørn og tilbake til Gramstad gikk kjapt. Det var fortsatt litt krefter igjen til en liten spurt på slutten.

Det ble en kjekk og grei tur. Litt lengre enn jeg egentlig hadde planlagt, men med god form og kondisjonen under kontroll, var en tretimers tur helt greit.