En vindfull tur til Blåfjellenden

En kjekk tur i vinden.

Det handler ofte om vær når det er snakk om tur. YR gir varsel, men det hender – ganske ofte – at de tar litt feil. Spesielt når det gjelder vind og temperatur, så hender det at varselet avviker fra virkeligheten.

Denne uka var det onsdag og torsdag som YR mente burde passe best for en tur til Blåfjellenden. Det var snakk om sol på onsdag og overskyet på torsdag, men det skulle ikke komme noe nedbør på dagen. Bare litt natt til torsdag.

Vinden ville være over liten bris, og i kastene opp mot kuling. Siden den ville komme fra nordvest, ville jeg få vinden rett i fjeset på vei inn. Heldigvis ville den komme fra samme retning dagen etter, så da ville jeg ha den bakfra.

Jeg startet innover i sol, og det var greit å bare gå i ullblusen. Jeg kjente vinden øverst i Oleskaret, men fortsatt var den ikke veldig sterk.

Rett over skaret gikk jeg på en av folkene på Blåfjellenden (gjeterhytta). Han hadde med tre sauehunder som virret omkring oss. Han hadde vært på jobb. Det var det gjerde inne ved Leitevatn som måtte opp.

Litt etter kom det tre jenter i mot. En av disse var hun som skulle være hyttevakt på Blåfjellenden, men som måtte gjøre oppholdet kort på grunn av sykdom. Hun hadde hatt noen flotte dager, men måtte nå altså ned.

Litt lengre inne fikk jeg vinden på meg. Det ble «oppoverbakke» til jeg nådde den lange bakken nedover mot hytta. Vinden var så pass sterk at turen innover gikk noe saktere enn vanlig.

Det er greit å gå i mot vinden. Mitt problem er støyen vinden lager rundt ørene. Jeg vet ikke hvor mange desibel støy vinden lager, men det blir for meg ganske mye støy. Det er omtrent som jeg skulle ha kirkeklokker hengende bak på sekken.

Nede i galen var forholdene mye bedre, og sola fikk opp temperaturen. Det er alltid kjekt å komme til Blåfjellenden. Hovedhytta ligger på Høgaleitet med god utsikt nedover den flotte Fidjadalen. Det passer bra å ta en tur bort på terrassen for å sjekke utsikten, både når jeg kommer – og når jeg forlater hytta.

Også andre hadde funnet fram til hytta denne dagen. En familie hadde tatt en hviledag, og ville få to overnattinger. Det kom et par opp fra Mån, som nok hadde brukt en del lengre tid enn de oppsatte 7 timene, men var i god form for det.

Det lange lyse kvelder på denne tiden av året. Det var ikke nødvendig å tenne lys, og ovnen var kald hele kvelden. Det var også natten, kald. Da jeg var ute i to tiden var det 6 grader og det blåste fortsatt. Om morgenen var det nødvendig å fyre litt for å få varmen i hytta.

Det ble lettere vær utover dagen. Jeg ventet til over ett før jeg tok ut. Det viste seg å være «feil». Sola som hadde så vidt vist seg, forsvant igjen bak skyene. Siden vinden kom bakfra, hadde jeg ikke problemer med å holde varmen, og det ble en kjekk tur tilbake til Hunnedalen.

Det var ikke mye annet en datoen som minnet om sommer på denne turen. Med vind og regn, og lav temperatur minnet det mest om høst. Nå håper jeg på bedre vær fremover.