Søndagstur med bestyrerinnen fra Hå gamle prestegård til Reimebukta.

Stien mot Obrestad var ikke helt som før.

Søndagstur med Bestyrerinnen var noe som vi ofte gjorde – tidligere. Etter hvert har mine turer blitt litt lengre enn det Bestyrerinnen synes er kjekt, og hun har funnet andre å gå tur sammen med. Noen ganger blir det likevel en tur sammen.

Det er ikke helt lett å finne en tur vi begge synes passer. Denne dagen var forslaget å gå Kongeveien på Hå. Enten med start fra Hå gamle Kirkegård eller Hå gamle prestegård.. En tur på 8-9 kilometer.

Bestyrerinnen snakket med Sigbjørn. De ville samme turen, med start fra Hå gamle kirkegård og så gå nordover til prestegården. Vi kunne jo gå i mot fra prestegården og sørover, og så ta følge på returen.

Om vi startet med en gang ville vi antakelig klare å gå halvveis sørover før vi traff de andre. Vi heiv oss i bilen, og kjørte til parkeringsplassen ved Hå gamle prestegård. Vi var langt fra alene som ville på tur denne dagen.

Det startet et annet par nedover mot Obrestad fyr omtrent samtidig med oss. De holdt nok litt større fart. Broderen og jeg forsøkte oss på denne turen i vinter, men da fant vi at stien var alt for våt til at vi syntes det gikk greit å gå der.

Denne gang var det bonden som hadde gjødslet som var problemet. I tillegg var gjordet pløyd opp og vi måtte gå helt i kanten. Det var avgjort ikke så god sti som før. Vi tråkket i gjødsel omtrent til Obrestad havn. Paret vi startet sammen med, syntes det ble vel mye hevd, og snudde.

Inn mot havna var veien – for tredje gang – ordnet og flott. Videre mot Komedelen var alt som før. Her går stien i det gamle faret opp mot toppen. Til og med det ene trinnet på en av gjerdeklyverene manglet fortsatt.

Fra toppen kunne vi se nedover mot Svartetangen og sjøhusene der. Vi kunne ikke se folk. Det kunne jo hende at Sigbjørn med følge alt satt i solveggen, men det kunne se ut som vi ville bli først til sjøhusene i Reimebukta.

Vi nådde sjøhusene, men det var folk i solveggen. Et stykke lenger sør, vinket Anne Lise, og det tok ikke lang tid før vi alle satt i solveggen. Heldigvis forsvant folkene som tok opp plassen. Det ble en god og lang pause.

På vei tilbake mot Obrestad og Prestegården, ble vi fire. På vei tilbake stoppet vi opp ved naustet ute på marka. Det var nå omtrent falt helt sammen. Men noen hadde satt opp stolper og forsterket innvendig. Jeg har bilder fra 20 år tilbake. Da var naustet brukbart, nå er det helt til nedfalls. Det er flott at noen tar tak i dette og redder bygningen.

På vei sør hadde vi sola i ansiktet og vinden bakfra, og en grei temperatur. Tilbakeveien var mye kaldere, selv om det fortsatt minnet om vår var det med jakke på og glidelåsen opp under haka.

Likevel vardet kjekt å se kusymre blomstre oppe i kanten av brekka da vi gikk tilbake. Det hadde ikke bestyrerinnen og jeg fått med oss da vi gikk forbi tidligere.

Vi kom oss greit tilbake over jordene med hevd og til bilen. Det hadde vært en grei tur sol og med lite vind. Nå er ble det ikke een lang tur denne dagen, bare så vidt 7 - 8 kilometer, men det ble søndagstur med Bestyrerinnen.