Tur mot Blåfjellenden for å sjekke forholdene.

Det ble dårligere vær enn meldt.

Det er en litt uvanlig vår. Det er nesten ikke snø i heia, og nede i lavlandet er våren alt i full gang. Vi har hatt en lang periode med flott vårvær, og det har blitt mange fine og kjekke turer. Faktisk så pass mange at jeg har problemer med å finne en tur jeg ikke har gått på en stund.

I mange år har jeg sett fram til å komme innover til Blåfjellenden på beina for første gang det året. Det er ofte ganske mye snø og snøfenner de første gangene jeg går innover. Nå er det ikke snøen som lager mest problemer, men snøsmeltingen.

Snøen ligger litt forskjellig fra år til år, men det er ikke stor forskjell. Det som er virkelig forskjellig, er tidspunktet for når det eer mulig å gå innover. Jeg har aldri opplevd at det har vær forhold for fot-tur i april.

Et år med ekstreme snømengder og virkelig sen vår var 2015. Da gikk jeg innover for første gang i midten av juni. I år er det omtrent like mye snø nå – i midten av april som da. Det ville jo bli litt spennende å se hvor snøen ligger dette året.

Som vanlig var det en liten fonn nesten helt nede ved veien. Videre oppover Oleskaret var det omtrent ikke snø. Her har jeg ganske mange ganger opplevd å måtte gå på snø lang ut i juni. Fonna helt øverst i skaret var mindre enn vanlig og vil forsvinne ganske kjapt.

Siden jeg går alene, er jeg nok mer forsiktig enn mange andre. Det har vel også litt med alder å gjøre. Balansen er ikke hva den var, og det er ikke hyggelig å tenke på at det lett kan bli et fall på¨is eller snø.

Det er en liten kant ned mot Fossetjødnene. Her – i nordhellingen – ligger det alltid en fonn, som tidlig i sesongen er bratt ned. Jeg har jeg funnet en helt grei sti rundt, og bruker denne. Jeg bruker antakelig 3-4 minutter lengre tid.....

Stien går langs det stor Fossetjødnet, og også her ligger stien i nordhellingen. Innover denne dagen gikk jeg oppe i høyden og rundt fennene. Jeg forsøkte å gå på snøen, men den var frosset og skikkelig glatt. På vei tilbake gikk jeg over snøen uten problemer. Her går jeg normalt forsiktig. Så lavt tiner det fort og snøen blir fort råtten. Det er fort gjort å tråkke gjennom.

Fossebekken kan ofte værer en utfordring. I snøsmeltingen og med regn, kan den bli stor, og jeg har noen ganger snudd her på en slik tur jeg var ute på denne dagen. Denne gang var det helt greit å krysse bekken.

Det var mindre snø enn vanlig opp til omtrent 800 moh. Fra der og videre ville det bli store fenner som må krysses. Helt som vanlig. Det tar alltid tid før snøen så høyt forsvinner. Dette året vil det antakelig være helt bart sent i mai eller tidlig i juni. Noe jeg ikke tror jeg har opplevd før.

Denne dagen kom jeg ikke lengre en en tredjedel innover – eller ca tre kilometer. Værmeldingen var god for dagen. Det var snakk om sol, og til jeg kom opp i høyden var det nettopp det jeg hadde. Jeg kunne se skyer, men håpet at de ville holde seg vekk.

Det blåste kjapt opp, og jeg fikk kuling i kastene. Det ble skikkelig kaldt, og jeg var glad for å ha med vinterutstyr. Det kom til og med en og annen snøfille. Nedbør var ikke nevnt en gang. 

Jeg var glad for ikke å ha kommet lengre innover i heia før jeg snudde. Det dårlige været kom virkelig fort.Turen ble bare på 6-7 kilometer, men jeg brukte godt over 2 og en halv time. Det tar tid å gå rundt fenner og finne vei utenom sti.