En tur rundt Engjavatnet.

Denne gang var det vind som gjorde  at jeg valgte denne turen.

Denne dagen skulle jeg bare en kjapp og grei tur. Etter frem og tilbake til Blåfjellenden, var jeg ikke helt innstilt på en langtur. Det kunne passe med en helt grei tur på mellom to og tre timer. Nå er det ikke alltid like enkelt å finne den rette plassen for tur.

Som oftest blir det til at jeg studerer værmeldingen – grundig. Denne dagen kikket jeg ut vinduet og sjekket at det var vær. Tanken var å ta til Høgjæren for en rundtur. Det var en stund siden jeg hadde vært på de kanter.

Sekken ble pakket og jeg tok avgårde. På vei kunne jeg se flagg som sto rett ut. Det blåste antakelig ganske kraftig, noe jeg ikke hadde fått med meg. Høgjæren er ikke rette plassen for tur i sterk vind. Hvor kunne jeg ellers gå tur.

Gjennom Bryne ble det til at jeg - som så mange ganger før – satte kursen mot Sælandsskogen. Skog og vind er en grei kombinasjon. Det var ikke lenge siden jeg hadde gått tur rundt Engjavatnet, men det fikk bli en ny runde.

Det var mange biler uten om min på parkeringsplassen. Det pleier bare å være en eller to andre biler på en vanlig hverdag. Jeg lurte litt på hvor jeg ville treffe folk, med så mange biler på parkeringsplassen.

Det var i hvert fall ingen andre i bakken oppover mot Stølssletta og videre opp til Vindskaret. Nå var det ikke vind heller oppe i Vindskaret denne dagen. På tross av at det blåste kraftig lengre nede. Selv oppe på toppen av Håfjellet var det ikke mer enn en frisk bris. Jeg kunne antakelig ha tatt en tur på Høgjæren.

Nede i stien opp fra Urdådalen til Bjødnali, kom det tre som hadde startet samtidig med meg. Jeg kunne også høre folk litt lengre mot Bjødnali. Jeg kom ganske kjapt innpå en hel gjeng. Stien langs tjernet og innenfor myra, er steinet og vond.

En av gjengen gikk over ende, og måtte ha hjelp for å komme opp. For meg som gikk ute i myra var det enklere enn for de som tok seg fram i steinene, og det tok ikke lang tid før jeg var først i køen.

Det viste seg at det var «Ganglaget» som var på tur. På nettet står det at dette er en turgruppe for de over 55, og det så ut som om gruppe var på mange turer i løpet av en sesong. Turen rundt Bjødnali går mye på vei, og er ikke for lang.

For meg ble det den vanlige turen om treet oppe ved gården og så veien til Skogen og videre oppover til Jærbuskaret. På vei nedover mot Sjelset, kunne jeg se – og høre – to jenter, som også var på vei ned bakken.

Nesten nede ved gården, var det ungdyr. De lå i veien, og jeg gikk forbi bare med et par meter klaring. Jenten som kom et stykke bak meg var ikke helt sikre på om de kunne gå forbi dyra, de stoppet i hvertfall opp et par ganger før de kom videre.

Resten av turen gikk som vanlig. Denne dagen gikk turen litt fortere enn hva jeg normalt går. Det kan virke som om formen er blitt bedre.