Tre dager på Blåfjellenden nesten uten å se andre.

Dårlig vær  inn og litt bedre hjem.

Det kunne på mange måter passe bra med en tur til Blåfjellenden. Gjerne for et par dager. Bestyrerinnen ville være i hytta i Tysvær, og jeg kunne derfor ta ut, uten at hun ble alene hjemme. Det er Bestyrerinnen ganske ofte.

Været ville ikke samarbeide. Det var snakk om både vind og regn. Nå ville det være litt mindre regn på tirsdagen, men til gjengjeld skulle det regne omtrent hele onsdagen. Det ville igjen være bedre vær torsdag. En tur tirsdag til torsdag kunne gå greit.

For et par dager, så blir sekken litt tyngre enn vanlig. Det betyr igjen at ting tar tid innover. Det virket som om dagsformen ikke helt var på plass. Nå hadde YR rett denne gangen. Det var både regn og vind.

Nå manglet også sommervarmen. Heldigvis hadde jeg liggende en mellomlagsjakke i bilen. Det ble nærmest vinterbekledning innover. Selv vantene jeg alltid har i lomma kom på. Det ble en våt tur en stund.

Det var lett regn, som gikk over til yr etter hvert. Litt lengre inne – og oppe, kom tåka. Normalt er det greit å gå i tåke. Det er sjeldent at sikten er under 30 meter. Denne gangen ble det tykk tåke enkelte plasser og sikt på bare 10 meter.

Nå har jeg selvsagt ikke problemer med å finne fram. Stien mellom Hunnedalen og Blåfjellenden har jeg antakelig brukt mer enn 1000 ganger, og kjenner omtrent hver stein. Jeg burde ikke kunne klare å gå meg bort her.

Jeg holder på med å legge ut noen ganglemmer øverst i bakken opp av Blåfjellenden. «Heldigvis» kom det skikkelig regn da jeg nådde stabelen med lemmer. Det ble ingen jobbing den dagen.

Nede på annekset sto døra mellom stua og skuten vid åpen. Det var like kaldt inne som ute. Det gikk med mye ved for å få opp varmen i hytta. Selvsagt ble det for varmt ut på kvelden. Rett før jeg skulle gå til sengs, stakk jeg ut en tur. Da kom reven ruslende forbi. Uten å ense meg som sto å så på.

Jeg prøver å få støvsugd hyttene en gang i måneden. Det passet bra å jobbe inne, med mye vind og nedbør ute. Både hovedhytta og annekset ble tatt en omgang, og forhåpentligvis følger nye gjester opp med å holde hyttene i stand.

Jeg så et menneske fra jeg gikk innover til jeg kom omtrent ned til Hunnedalen to dager etter. Det blir selvsagt til at jeg kikker etter folk, men jeg synes også det er greit å være alene. Det ble fjordlandmiddag første dagen og Joika og lim neste dag. Fjordland smaker bedre....

Jeg hadde brukt kvelden på å få annekset i stand. På morgenen ble det bare en lett frokost før jeg tok ut. Det skulle bli bedre vær ut over dagen, men da jeg startet var det så vidt litt yr. Heldigvis var det ikke fullt så kaldt som da jeg gikk innover, og jeg hadde vinden i ryggen. Det var ikke nødvendig med vinterutstyr.

Oppe i høyden ble det en liten stopp for å få på plass en ganglem. Nå er det bare å få ut 15 igjen. De ganglemmene er forbasket tunge, og blir ikke lettere etter å ha ligget ute i regnet. Det kommer til å bli lange armer før alle er på plass.

På vei sørover mot Hunnedalen, hadde jeg til å begynne med sorte og tunge skyer bak meg. Det ble mer og mer lyst rundt meg etter hvert. Sola skinte på toppene rund, og etter hvert ble det bra vær. Jeg møtte folk på vei innover heia. Det var folk som var på dagstur, men også et par som ville til hytta.