Med Einar på en vintertur til Bjødnali og rundt Engjavatnet.

En god del is og litt snø i stien.

Etter en flott tur fra Gramstad med en runde på de fire vanlige toppen på søndag, og en kjapp tur fra Sele til Hellestø sammen med broderen på mandag, var det egentlig tid for en hviledag. Det hadde vært 6 dager med tur på rad, og jeg kunne kjenne det.

Nå var værmeldingen for tirsdagen ganske bra. Det skulle være varmegrader på dagen, sol og lite vind. Nå var det likevel et spørsmål om is. Det hadde vært mer is i stien på søndagsturen enn det jeg likte. Det hadde likevel god bra.

Skulle jeg ta en tur litt i høyden og inne i landet, ville det lett bli en tur til Bjødnali og rundt Engjavatnet. På morgenen holdt jeg på å pakke sekken – og lage havregrøt til frokost, da Einar ringte.

Han ville gjerne på tur denne dagen og lurte på hvor jeg hadde tenkt meg. Vi ble fort enige om at det kunne på mange måter passe med en tur til Bjødnali. Jeg var ikke sikker på om Einar så for seg å i tillegg gå rundt Engjavatnet.

Det ble stien mot Stølsletta og Ragnhildsstølen vi tok fatt på da vi startet. Alt i starten måtte vi -forsiktig – ta oss forbi noen skikkelige is-floer. Videre oppover var det is nesten hele veien, men det gikk egentlig greit å komme fram. Vi måtte likevel sjekke grundig hvor vi satte støvlene.

Oppover mot Vindskaret, ble det klart at Einar så avgjort så for seg å legge turen rundt Engjavatnet. Vi gikk ikke opp om Håfjellet og fortsatte nedover bakken mot Moldtjørn. Bakken nedover, ligger mer i sola, og her var det ikke mye is, og der det lå noen floer, var det lett å komme forbi.

Ved Bjødnali ville Einar ta en liten pause, mens jeg gikk opp til gården for å ta bilde av treet til broderen. Ved den ny kanalen på veien opp mot gården, var den eneste plassen der jeg virkelig måtte gå forsiktig. Det gikk greit, men nedover ble det en omvei.

Det blåste kaldt på veien langs Bjødnalivatnet. Selv om det muligens var to-tre varmegrader, ble det skikkelig kaldt i vinden. Inne i skogen langs Engjavatnet ble alt så meget bedre. Dyra ved «Skogen» holdt seg ute på marka, og vi tok en pause godt i le for vinden.

Etter å ha krysset brua forsiktig på veien opp mot Bjødnali, var vi litt usikre på hvordan det ville være å krysse Skogsånå. Der var det tørre steiner og lite vann. Vi kom over uten problemer og kunne fortsatte vider gjennom den lille skogen mot Engjanemyrane.

Jeg har alltid trodd at det er ganske få folk som går denne stien. Denne gang var det tydelig nedtråkket snø, og spor av andre. Jeg har bare truffet folk et par ganger, men tydeligvis er det flere som synes det er en flott plass.

Vi fikk vinden med oss i Jærbuskaret og nedover bakken mot Sjelset. Det var nesten vindstille nede langs ånå, og det var bare et par plasser der det lå is i traktorveien. Vår tur denne ganen hadde vært på omtrent 11-12 kilometer, og vi brukte nøyaktig tre timer på turen.