4 topper fra Gramstad - sent i februar.

En grei fjelltur midt i Sandnes.

Det var mer enn en måned siden sist jeg gikk fra Gramstad og over fire topper. Det er ikke mange ganger vinteren har vært like lang som i 2026. Helt fra starten av januar, og omtrent til nå har det vært kuldegrader, i hvert fall om nettene.

Det har ikke kommet mye nedbør, men isfloene har vokst, og gjort det vanskelig å komme fram enkelte plasser. Jeg har ikke utfordret meg selv med å gå de fire toppene, men jeg kan godt tenke meg at det har vært folk på toppene nesten hver dag i hele vinter.

Turen med fire topper fra Gramstad, har blitt en fast tur, spesielt om vinteren. Den er litt kortere, og «enklere» enn turen rundt Lifjellet, som var den gamle vinterturen. Før det, var det til topps på Bynuten som var den faste turen. Alle turene tok – til å begynne med – omtrent to og en halv time.

I dag vil turen til Bynuten ta nærmere fire timer, og turen rundt Lifjellet omtrent tre timer, men fortsatt tar «4 topper fra Gramstad» to og en halv time – så lenge det varer. I løpet av bare noen få år – 20-30 eller deromkring – endrer ting seg.

Nå var planen å dra til Gramstad, og heldigvis kom jeg på at Havnegata i Sandnes var sperret. Det ble noen kilometer og noen minutter lengre tur rundt Hana for å komme fram til Gramstad. 3 minutter er selvsagt viktig...

Det var ikke mange bilene på parkeringsplassen. Antakelig var det en del som ikke fant fram. Jeg satset på den vanlige veien oppover mot Bjørndalsmyra. Det lå som forventet en stor isfloe i ura oppover. Det var helt enkelt å gå forbi, og jeg kom til myra i grei form.

Værmeldingen var ganske god for denne dagen. Det skulle komme regn, men først ganske sent på dagen. Det var ikke snakk om vind, og det var mulighet for litt sol. Jeg fikk en tur i overskyet vær og så bare enkelte solflekker.

Myra innover var virkelig våt. Det var ikke frost i bakken, men antakelig tele i jorda litt lengre ned, som gjorde at ikke mye av vannet rant vekk. Det ble vassing innover denne dagen. Selvsagt var det ingen andre å se.

Selv oppe ved Mattirudlå og over Kulheia var det tomt for folk. Først da jeg kom ned fra toppen av Bjørndalsfjellet kom det folk i mot. Det virket som om mange startet sent denne dagen. Det kom i hvert fall familier i mot da jeg gikk over Fjogstadnuten og bortover Rindane mot Dalsnuten.

Jeg måtte selvsagt oppom Dalsnuten. Trappene oppover på nordsiden er dryge. Det er lettere å holde en rimelig fart på sørsiden. Denne dagen var det andre på tur. På toppen var det en god del folk.

På vei tilbake og ned igjennom trappen på nordsiden, gikk jeg på kjent folk. Kjell med følge var på vei oppover. De hadde også vært i Puerto Rico og gått en god del turer. Vi hadde litt å prate om. Det ble en hyggelig stopp – midt i trappa.

Tilbake ved bilen kunne jeg se at det hadde tatt litt lengre tid enn vanlig. Antakelig på grunn av stoppen underveis. Det hadde gått helt som vanlig fra parkeringsplassen til toppen av Bjørndalsfjellet.

Det ble nesten tre timer denne gangen, og det var kjekt med mer bakker. Nå håper jeg våren snart kommer.