Bore til Reve havn - fortsatt vinter.

Det ble en strandtur.

Da vi reiste nedover til Gran Canaria, var jeg sikker på at været ville ha endret seg til vi kom hjem. Det ville tross alt gå 15 dager. Det var så vidt frost som møtte oss på flyplassen da vi landet sent på kvelden. Det glitret på veien og strøbilen var ute.

Dagen etter ble det ikke tur, selv om det var søndag, og været ikke så aller verst. Det var heller mange turer i Puerto Rico som gjorde utslaget. Det passet med en hviledag etter en lang – og kjedelig – flyreise.

Mandag var værmeldingen ikke helt på topp, men det ville bare være litt regn og vinden ville bli svært moderat. Det lå fortsatt is og snø langs veien, og jeg regnet med det ville være store is-floer i alle stiene inne i landet.

Det ville selvsagt går greit å komme på tur for eksempel i Sælandsskogen, men det passet på mange måter bedre med en flat og kort tur – på stranden. Det var tross alt en stund siden jeg hadde vært på en sandstrand.

Jeg bestemte meg for å ta den korte og kjappe turen fra Bore til Sele havn, og tilbake. En tur helt uten bakker og utfordringer. Flat omtrent som et stugulv for det meste, men ikke sandstrand mer enn et lite stykke.

Bekledningen for turen var svært annerledes enn det jeg hadde brukt på turen i Puerto Rico. Der gikk jeg med minst mulig, og i hvert fall ikke med fjellsko. Hjemme ble det både lang under, mellomlags fleece og vinterlue. Selvsagt også vanter.

Temperaturen var bare 2-3 grader da jeg kom til parkeringsplassen ved Bore stranden. Det trakk fra sør og jeg ville få motvind sørover og medvind på hjemturen. Når var det heldigvis ikke snakk om mye vind, men selv en liten trekk kjennes kald ut i mot.

Det gikk trått den første kilometeren. Det var langt fra samme farten som i syden. Skoa var mye tyngre, beina kjentes stive og støle, og sekken veide mye mer enn den lette pakningen jeg brukte på turene nede på Gran Canaria.

Til å begynne med, var jeg ikke engang sikker på om det ble en tur hele veien til Reve havn. Det er ikke mer en litt under 5 kilometer, og uten bakker, men den dagen virket det ganske langt – til å begynne med.

Etter som jeg kom lengre og lengre sørover, ble det, som mange ganger før, til at jeg satte meg nye mål. Nesten framme kom det noen partier med mye is i stien. Jeg måtte ut på stranden for å komme forbi. På dette strekket er det ikke sandstrand men grus og stein.

Selv med noen hindringer, kom jeg selvsagt til Reve hav, og fikk satt meg ned i stolen som står i båthuset. Ikke lenge, for ute i vest var det mørke skyer, regnet komme som regel fra vest. Bortsett fra at denne dagen trakk det fra sørøst.

Jeg fikk noen dråper på med, men det var også solglimt. Det gikk bedre på tilbaketuren og det ble en tur som mange andre. Jeg glemte å kjenne etter de plassene som gjorde vondt, og det gikk lettere å holde farten opp.

Også denne gangen gikk jeg forbi stolpen som viser hvor stien tar av fra gjordet, og måtte gå noen meter tilbake. Det ble en tur med mye sorpe. Det viste tydelig på buksa, som var skitten til langt opp på lårene.

Neste 10 kilometer på to timer denne dagen. Men ikke mer enn 13.000 skritt.