Rundtur på Høgjæren fra Tovdalsveien.

Det minnet mye om en treningsrunde.

Igjen var planen bare en kjapp og grei tur. Jeg tenkte på rundturen fra Tovdalsveien til Steinkjerringå og så til Holmavatn, før jeg så tok mot Synesvarden og videre til bilen. Ikke helt en langtur, men lengre enn de vanlige turene jeg har går den siste tiden.

Det skulle ikke blåse spesielt mue den dagen, og det passer bra å gå på Høgjæren en dag uten for mye vind. Yr mente likevel det skulle komme noe nedbør. Ikke mye, men nok til at jeg kledde meg for regn.

Ikke langt oppover bakken mot Synesvarden fra Tovdalsveien, kom det noen dråper ovenfra. Nå fortsatte det å småregne om trent hele turen, men likevel vil jeg ikke si det var en regntur. Det var så pass små mengder at jeg omtrent holdt meg tørr.

Det var ingen andre biler på parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Det var heller ikke folk på vei oppover. Ved Synesvarden er det god utsikt, og jeg kikket både nedover mot Holmavatn og mot Steinkjerringå, uten å se andre.

Har turområdet rundt på Høgjæren blitt mindre populært enn før? Jeg har i hvert fall møtt mindre folk enn hva jeg vanligvis gjorde. Selv nede ved Steinkjerringå var det tomt for andre. Det er ikke så ofte jeg har opplevd.

Nå var det selvsagt andre på tur denne dagen. Det kom en kar – som gikk fortere enn meg. Vi snakket litt sammen. Han besøkte en del topper rundt om, og var nå på en treningstur – i full fart. Karen var antakelig i god form.

Ved Holmavatn var det få biler. Et stykke oppover mot Synesvarden igjen, gikk jeg innpå en hel gjeng. Om karen jeg snakket med gikk fort, så var det motsatt med denne gjengen. Det kunne høres ut som om det var noen utlendinger.

Det er ganske stor kontrast mellom det fortsatt brune og visne Høgjæren, og det grønne landskapet nede på lavlandet. Det er ikke store høydeforskjellen, men væren er ikke helt kommet i gang oppe i høyden. Likevel fant jeg litt grønt gress nede under det gamle tørre, og igjen var det Bekkeblom ved en bekk.

Det ble en helt grei rundtur denne dagen. Det er enkelt å gå. Det er god sti og det var forholdsvis tørt i bakken. Det gikk lett nedover mot Steinkjerringå, og bare på vei oppover bakkene mot Synesvarden kunne jeg kjenne at jeg hadde vært på tur et par timer.

Tidligere ble det nærmest jogging nedover bakken tilbake mot bilen ved Tovdalsveien. Det er noen år siden. Selv om jeg ikke var spesielt trett, ble det litt forsiktig gåing nedover. Det skal etterhvert lite til før noe skjer.

Denne rundturen er på litt over en mil, nesten 11 kilometer. Det er ikke bratte bakker, men det går så pass opp og ned at jeg får høy puls noen plasser. Jeg gikk nesten 17.000 skritt, og denne dagen ble det ikke mye over to og en halv time på tur.