En rundtur på en mil fra Gramstad.

Det ble fem topper denne dagen.

Dette var dagen jeg går fra å være pensjonist til å bli «gammel». Etter ti år som pensjonist er det bare nå et par år til jeg blir 80. Folk (før i tiden) var eldgamle, når de rundet 80. De som var i live. Det var ikke alle....

Fortsatt satser jeg på flere turer i uka, men gjerne litt kortere turer enn tidligere. Denne dagen hadde jeg det og litt travelt. Bestyrerinnen har jobbet på hytta i Tysvær, og skulle noen stikke innom i løpet av dagen så må jeg ordne opp.

En kort tur, eller helst ikke for kort – men gjerne en tur som kunne forlenges – eller avkortes etter behov. Det måtte bli en tur ut fra Gramstad og da med Mattirudlå og Bjørndalsfjellet som de første turmålene.

Det var selvsagt snakk om været denne dagen også. Ikke hvor galt det kunne bli, heller hvor bra ville det være. Både Yr og Storm nevnte temperaturer på opp mot 25 grader, og sola ville komme igjennom inne i mellom.

Oppover bakken mot stien til Bjørndalmyra – og Bjørndalsfjellet, kom jeg på at i vinter var det noen ganger i den bakken jeg syntes det godt kunne ha vært mer opphold og høyere temperatur. Denne dagen var jeg mer opptatt av å holde meg i skyggen, og syntes det var vel varmt.

Bjørndalsmyra var våt, men det var ikke vann som viste. Litt innover, ble jeg møtt av Flekkmarihånd. Som jeg ikke fant forrige gang. Nå sto de og viste vei rundt myra og litt oppover bakken mot 'Mattirudlå.

Jeg traff ikke folk over Kulheia, men i bakken opp mot toppen av Bjørndalsfjellet var det en del andre. Det kom fire jenter oppover, og jeg viste fram en del virkelig flotte Flekkmarihånd som stå like ved stien,

Bakkene opp mot Fjogstadnuten, er alltid tunge å komme opp. Heldigvis er det noen «pustepauser» underveis. Bortover Rindane mot Kjørkjerindå, var det andre, men egentlig ganske få i det flotte sommerværet. Det var i hvert fall varmt.

Først da jeg kom opp til trappene på nordsiden av Dalsnuten, ble det folksomt, og det var enda fler folk i trappene på andre siden. Som vanlig var det flere som snakket annet enn norsk, enn norske. Det gikk ikke like fort med alle.

På toppen var det mye folk og litt vind. Vinden gjorde nok at det ble «kaldere», men aldri kaldt. Jeg møtte en del av de samme folkene jeg hadde gått forbi oppover, da jeg gikk tilbake. Nå var det ganske små unger med, som nok gjorde litt forskjell.

Nedover måtte jeg også bestemme meg for om jeg ville ta med Øvre Eikenuten denne dagen. Turen om Øvre Eikenuten er ikke mer enn 7-800meter ekstra, eller omtrent ti minutter. Denne dagen var det ikke noe problem å ta omveien.

Det hadde vært ganske få folk over Fjogstadnuten, og det var ikke folk i det hele tatt rundt Øvre Eikenuten. Siden jeg går litt utenom de vanlige stiene, er det ikke så mange jeg treffer – utenom opp og ned til Dalsnuten. Midt i Sandnes, og stort sett en ensom tur.

I bakken nedover mot Gramstadtjørnet, var det varmt. Her fikk sola tak, og jeg var glad for å bare gå i en lett treningsbukse – og fjellsko. Det ble nesten 15.000 skritt denne dagen og turen er antakelig på litt over en mil. Jeg brukte noe under tre timer på rundturen denne dagen.