En flott sommertur til Blåfjellenden.

Mye folk i heia.

Etter en kjapp og grei tur på lørdag, som egentlig var ganske lang, lurte jeg på hvor jeg skulle gå søndagsmorgen. Jeg pleier å være ute av dørene mellom 10 og 11, og da klokka ble 10, hadde jeg fortsatt ikke bestemt meg for hvor jeg ville gå.

Værmeldingen var ganske bra, og på mandag var det snakk om sommer. Videre fremover var det meldt mye regn og dårlig vær. Det var vanskelig å finne to dager med bra vær for å besøke Blåfjellenden.

Det kunne jo passe å ta opp på søndag, og så gå tilbake på mandag – i flott vær. Nå var det ikke lenge siden jeg hadde vært på Blåfjellenden. Jeg kom ned på torsdag, og hadde egentlig ikke planer om ny tur innover før i slutten av uka.

Likevel var det en ny tur til Blåfjellenden jeg satset på. Bestyrerinnen mente også at jeg fikk utnytte de flotte dagene som kom. Problemet var at jeg måtte handle - på en søndag. Jeg fikk ikke med meg alt det vanlige, men fikk likevel med meg mat for to dager.

Det ble en tur innover i heia i kortarmet ullbluse, men med lang gore-tex bukse. Jeg savnet ikke kortbuksa. Vinden var kald over kantene. Ellers var det skikkelig flott vær med sol og litt skyer. Jeg håpet været ville tillate lettere klær på tilbaketuren.

På vei innover kom det folk i mot som hadde overnattet på hytta. Lørdag til søndag er den natta med mest besøk. Helt nede ved hytta var det en gjeng som gjorde seg klar for turen tilbake mot veien. Det var fem polske speidere, som nok ikke helt var vant med fjell og for-tur. De klaget i hvert fall på stien og merkingen.

Jeg hadde ikke planlagt å gjøre så mye på denne turen. Det var (og er fortsatt) en lampe som burde vært skiftet inne på et av rommene i annekset. Etter – igjen – å ha forsøkt meg på jobben, må det mer «planlegging» til før jobben er ferdig.

Denne gang ble det noen timer i sola utenfor annekset. Uten å gjøre stor annet enn å kikke på naturen og småfuglene. Linerla under hytta er fortsatt ikke helt fortrolig med folk utenfor på terrassen.

Mens jeg satt og tok livet helt med ro, kom det folk. To tyskere som ville hente en gjenglemt brille. Som jeg selvsagt hadde tatt vare på og planla å sende i posten. Nå slapp jeg det. Det kom også folk som ville overnatte. I alt ble vi 6 som lå over til mandag.

Mandag morgen ble en opplevelse. Sol fra blå himmel, og nesten ikke vind. Pytten utenfor hytta lå nesten speilblank. Sola gjorde det fort varmt og i le for trekken var det mulig å sole seg, Det ble gjort lite den morgenen også.

Heldigvis tok jeg på den kortarmede ullblusen da jeg gikk tilbake mot veien. Hadde jeg gått med bar overkropp, så hadde jeg blitt skikkelig solbrent. Nå var jeg bare litt rød og varm da jeg sto i dusjen hjemme.

Det ble likevel en sommertur i kortbukse og med ganske tørt i bakkenetter hvert. Egentlig var det flotte forhold. Det var kjekt å gå den vanlige veien i fint vær etter noen turer med regn. Det gikk likevel ikke fortere enn det jeg vanligvis går.

Turen er på bare så vidt 13.000 skritt og ikke mer enn så vidt over 8 kilometer. Likevel bruker jeg nå godt over to timer på turen – som regel nesten to og en halv time.