Jobbetur med gulvlakking på Blåfjellenden.

En lang arbeidsdag.

Denne gang var planen å jobbe på Blåfjellenden. Det var en stund siden jeg hadde lakket gulvet i hovedhytta, og nå trengtes det ny lakk. Ikke helt en jobb som er enkel, den krever både litt arbeid, men mye tørketid.

Yr var ikke helt klar på hvordan været ville bli. Jeg regnet i utgangspunktet å bli fra tirsdag til torsdag. Tirsdag skulle det være overskyet og litt vind. Onsdag noen lunde det samme været, muligens med noe sol, mens torsdag skulle skinne skikkelig opp. Det var snakk om sommer.

Det var dråper på bilvinduet nesten hele veien oppover mot Høgaleitet. Ikke mye, men nok til at vindusviskeren gikk inne i mellom. Yr hadde ikke nevnt noe om regn. Det ville vel bli bedre, så jeg startet oppover bakken mot Oleskaret.

Egentlig var det bra forhold. Ikke helt tørt i bakken, men mindre sorpe enn det har vært tidligere i år. Jeg hadde nok noen kilo mer i sekken enn vanlig, og jeg mente å kunne kjenne det oppover bakkene, men telefonen mente jeg hadde gått med vanlig fart.

Et stykke innover møtte jeg far og sønn. De hadde ligget i telt og hatt lunch på Blåfjellenden, og ville nå tilbake til bilen. Faren, som var en mann litt oppe i årene, ville gå til det militære marsjmerket dagen etter. Det synes jeg var ganske imponerende.

Jeg var inne i tre-tiden, og etter en litt lang pause med mat og drikke, ble det jobbing. Å slipe ned den gamle lakken er egentlig en ganske tung jobb, og jeg var ikke ferdig med første strøket før nærmere 9. En lang økt – etter å ha gått inn.

Oljebasert lakk trenger tid for å tørke. Det sto ti timer på boksen. På morgenen var gulvet klar for nok et strøk lakk. Jeg måtte bli på anlegget for å passe på at ingen gikk på gulvet før sent på dagen. Det kom bare et par utlendinger. De skulle ligge i telt, og hadde ikke planer om å tråkke på ny lakket gulv.

Etter 8-9 timer kjentes det ut som om gulvet var klar til å brukes – med ullsokker på beina. Jeg fikk ryddet på plass stoler og border og annet som står på gulvet. Hytta ble klar for gjester. De får bare tåle lukta av lakk.

Det ble sol og flott vær midt på onsdagen. Jeg fikk noen timer i sola, mens jeg ventet på at gulvet skulle tørke. På ettermiddagen skyet det til, og det kom noen riktig mørke skyer fra nord. Heldigvis holdt regnet seg vekke på turen tilbake.

Med trekken bakfra, var det likevel ganske kaldt. Jeg beholdt jakken på hele turen tilbake til bilen. Det kom to stykker i mot, og de mente de ville ta inn på hovedhytta på tross av lukt. Gulvet ville komme i bruk den natta.

Både turen inn og turen tilbake var på omtrent 12.000 skritt og litt over 8 kilometer. Jeg brukte litt lengre tid inn til Blåfjellenden enn på tilbaketuren mot Høgaleitet. Begge turene gikk på under to og en halv time.