En rundtur på Høgjæren

En grei tur i flott vær.

Det hadde vært mange dager med tur i det siste. En opptelling viste at det var ti-elleve dager med tur hver dag. Ikke alle dagene lange turer, men i hvert fall godt over en time. Det kunne på mange måter passe bra å ta en hviledag.

Bortsett fra at det denne dagen var meldt ganske bra vær, og vi har hatt mange dager med dårlig vær. Jeg fant ut at jeg jo kunne ta en litt rolig tur, uten for mange bakker og ikke for lang. Hadde det fortsatt vært vinter, hadde det blitt en strandtur.

Alternativet til strand, ville være Høgjæren. Den korte turen der, er å gå fra parkeringsplassen ved Tovdalsveien og over Synesvarden og videre ned til Steinkjerringå. En tur på – nesten en mil, og som tar meg nokså nøyaktig to timer.

I tillegg til at turen er ganske kort, har den ingen bratte bekker. Nå får bakken opp mot Synesvarden, alltid pulsen opp, men det vil være greit. Det er jo selvsagt også mulig å ta det rolig oppover – noe jeg aldri har klart.

Jeg så fram til en rolig og ganske kort tur på vei oppover mot Tovdalsveien. Denne dagen var det flere biler der, og det måtte være andre på tur også. Det var likevel ingen andre å så før jeg kom til Synesvarden.

Det går en traktorvei litt nedenfor stien oppover mot «litle Karten», Jeg pleier å gå den på vinteren, uten dyr ute på marka. Nå var det spor av dyr i veien, og jeg var ikke sikker på at det var lurt å ta «snarveien» denne dagen.

Det var dyr på marka. Rett der jeg normalt ville gå for å komme over til den vanlige stien. I tillegg lå de rett foran porten jeg burde gå gjennom – eller over. Jeg lurte et lite øyeblikk på å snu., men valgte å gå – rolig – gjennom flokken, som ikke brydde seg noe spesielt.

Et par av dyra, var nysgjerrige og kom etter meg. De laget egentlig ikke noe problem, men jeg må innrømme å være glad da jeg sto på andre siden av porten. Jeg glemte selvsagt å ta bilder av dyreflokken jeg måtte gjennom.

På vei tilbake i bakken oppover mot der dyra sto, snakket jeg med en lokal kar. Han kjente selvsagt de som hadde dyra på marka, og kunne fortelle at de dyra er helt greie, og han ville ikke hatt problemer med å gå gjennom flokken.

Det gikk greit og ganske fort over Synesvarden og ned til Steinkjerringå. Mye lettere enn hva jeg hadde fryktet. Det var muligens likevel dagen for en litt lengre tur. Nede ved Steinkjerringå, bestemte jeg meg for å gjøre en rundtur av det, og la i vei mot Holmavatn.

Det ble ikke like lett i bakkene tilbake mot Synesvarden, men jeg tok det litt roligere enn vanlig, og holdt pulsen på et rimelig nivå, og kom greit opp til varden og videre nedover bakkene tilbake mot bilene.

På vei opp mot gjerdet der dyra fortsatt sto, vardet ikke vanskelig å ta den «vanlige» bakken opp og tilbake mot bilen. Det var fortatt en del biler på parkeringsplassen, det var andre enn meg og den lokale karen på tur.

Det ble nesten 17.000 skritt denne dagen Jeg brukte to og en halv time på turen, som jeg mener er omtrent 11 kilometer.