En kjapp runde fra Gramstad.

Denne gang var det også andre på tur.

Etter en tur til Blåfjellenden, lurte jeg på hva jeg skulle gjøre neste dag. Det var meldt bedre vær og det var egentlig ingen grunn for å sitte hjemme. Siden jeg nettopp hadde vært i Sælandsskogen, syntes jeg det kunne passe med en tur fra Gramstad.

Nå er det flere mulige turer ut fra Gramstad. Jeg så for meg en ganske kjapp tur. Ikke en av de lengste, men denne dagen kunne det passe å ta over Fjogstadnuten mot Resasteinen og så ned til Skaret og over Kyrkerindå til Dalsnuten.

Jeg fikk se om det ville være greit å ta runden om Midtmyrskaret oppe ved Skjørestadfjellet, og om det kunne passe å ta med Øvre Eikenuten helt på slutten. Dagsformen fikk avgjøre om det ble noen av disse «omveiene».

Det var mange andre på Gramstad. Lørdag er nok turdag for en god del familier. Parkeringsplassen var temmelig full, og jeg kunne se folk på både toppen av Bjørndalsfjellet og på Dalsnuten. Det var ikke mange på vei oppover mot Fjogstadnuten.

Regnet den siste tiden hadde gjort bakken skikkelig våt og det var omtrent «skøyteis» i sorpa. Skikkelig glatt, og jeg gikk forsiktig – spesielt nedover bakkene. Likevel ble det et par «bremsespor» etter meg.

Det var to jenter på vei oppover mot Resasteinen da jeg gikk over Løemyr mot Sørdalsleitet. De var på vei opp mot Skjørestadfjellet som det fjerde av de syv nutene i 7-nuts turen. De var klar for de neste toppen, og så fram til resten av turen.

Oppe ved flyvraket, måtte jeg bestemme meg for om jeg skulle ta runden over småtoppene og rundt til Midtskaret, eller om jeg skulle gå rett nedover mot «Skaret». Denne dagen passet det med en ganske kort tur, og jeg fortsatte nedover bakkene mot Skaret.

Det var mange våte partier nedover, og det var spor av dyr. Jeg mener det må ha vært noen hjorter foran meg. Jeg fikk ikke sett dyra, men sporene var ganske ferske. De gikk samme vei som meg omtrent fra toppen og ned til Skaret.

Denne dagen var jeg skikkelig glad for alle ganglemmene som er lagt ut mellom Skaret, rundt Skreppå og tilbake til Sørdalsleitet. Det hadde vært et fuktig stykke uten. Videre ble det over Løemyr igjen, og tilbake mot Kvitemyr.

Denne gangen valgte jeg å ta over Kyrkerindå og opp til stien mellom Dale og Dalsnuten. De to jentene fra Resasteinen var på vei nedover mot Revholstjørn og trappene på nordsiden. Jeg tok trappene og over marka til sørsiden og opp.

Jeg snakket så vidt med jentene på toppen, de skulle videre mot neste topp, som var Øvre Eikenuten. Jeg fortsatte nedover og denne gangen ble det ingen tur til Øvre Eikenuten for meg. Jeg valgte å ta direkte mot Gramstad.

Med bare tre topper, ble det denne dagene en ganske kort tur. Tilsammen gikk jeg antakelig ikke mer enn rundt 9 kilometer, og selv om det er noen høydemeter, var det langt fra en tung tur. Jeg var egentlig i god form til å fortsette da jeg sto ved bilen.

Det ble ikke mer enn 13.000 skritt denne dagen, men likevel hadde jeg brukt – nesten – to og en halv time. Det var jo likevel kjekt å være ute i ganske bra vær.