En våt tur i heia.

En kjekk tur selv om det var vått.

Det var ikke lett å finne to dager med bra vær for den ukentlige turen til Blåfjellenden. Værgudene har ikke samarbeidet. Det ble meldt regn alle dagene, det var bare snakk om hvor mye. Dager med sol lå alltid fire-fem dager frem i tid.

På et eller annet tidspunkt måtte jeg finne en løsning. Torsdag så det ut til å bli litt mindre regn midt på dagen og noe tilsvarende på fredagen. Jeg fant ut at skulle det bli tur, så var det bare å pakke for nedbør og dårlig vær.

Det var andre biler enn min på parkeringsplassen, og spor i stien oppover – fra sau. Enten folkene på Fidjastølen eller på Blåfjellenden var på vei innover med sauer som skulle på sommerbeite i heia.

Været var omtrent som meldt. Det var regn, men også små glimt av sol – mens det regnet. Jeg fikk noen perioder med så pass opphold at jeg kunne ha hetta på ryggen, men stort sett ble det en tur med hetta oppe på hodet.

Fossebekken var en utfordring denne gangen. Med buksa godt surret rundt støvlene, kom jeg over, selv om jeg måtte tråkke ned i vannet. Jeg lurte litt på hvordan de hadde fått sauene over her., men sporene fortsatte på andre siden av Fossebekken.

Heldigvis hadde jeg vinden bakfra, så det ble en ganske grei, men våt tur over heia. Det var fortsatt noen ganske få snø fenner igjen, og bare et par plasser måtte jeg tråkke på snø. Det var vannet som laget trøbbel denne gangen.

Steinene i vaet nesten øverst i bakken ned mot Blåfjellenden, sto langt under vann. Her er det vanlig å kunne gå tørrskodd, men denne gangen fikk jeg igjen bruk for å ha buksa stramt rundt støvlene. Det ble vassing, og jeg fikk litt vann inn i den ene støvelen.

Nederst i bakken mot hyttene, kunne jeg høre sauer og folk foran meg i stien, og bare noen få hundre meter før hyttene, tok jeg igjen folkene og sauene som skulle til Fidjastølen. Olav, som har gått med sauene i ganske mange år, hadde denne gangen også med seg unger og mye folk.

Han kunne fortelle at de hadde hatt problemer ved Fossebekken, men hadde fått med alle sauene. Et lam med brukket fot hadde gjort at det denne gang hadde tatt lang tid. Ved Blåfjellenden kunne de se ned til Fidjastølen, men hadde nok omtrent en halv time til, før de kunne tenke på å skifte til tørre klær.

Denne dagen var det greit å komme inn i annekset. Det var varmere inne enn ute, og det gikk fort å få opp temperaturen i hytta. Det ble en del våte klær rundt ovnen. Jeg fikk noen timer for meg selv, med jobbing etter en litt lang lunch.

Det kom først et par, og litt senere kom det et par til. De første ville videre mot Langavatn dagen etter, mens de siste ville tilbake til Hunnedalen – som meg. Selv med overskyet vær og regn inne i mellom, ble det aldri skikkelig mørkt. Det er egentlig sommer, og lyst hele døgnet.

Morgenen var våt, men det ble etterhvert noen glimt av sol og ganske bra vær. Det tok litt tid før jeg var klar til å gå tilbake. Det er alltid noe som burde gjøres, og ting tar tid. Jeg kom avgårde en stund etter klokka to.

Da hadde det igjen trykket over og det småregnet oppover bakken. Slik ble det egentlig hele turen tilbake. Lett regn, med noe opphold, bare avbrutt av skikkelig regn. Jeg gikk stor sett hele turen med hetta opp.

Heldigvis hadde vinden nesten snudd, mens Yr hadde meldt sørlig trekk for fredag. Det ble mer en trekk over kantene og ganske kaldt en stund, uten noe mellom jakken og ullblusen. Det var ikke så mye vann i vaet øverst og i Fossebekken på veien tilbake – heldigvis.

Jeg hadde ventet å treffe folk. Det var bestilt sengeplasser for en del besøkende, men ingen viste seg på hele turen. Jeg var på parkeringsplassen i femtiden, og noen som startet senere enn det ville ikke være inne på hytta før nærmere åtte.

Turen er ikke på med enn 8 kilometer og jeg brukte de vanlige nesten 15.000 skritt. Av en eller annen grunn, gikk det fortere tilbake denne gangen. Jeg brukte litt under to og en halv time på returen.