Bjursfjellet, Skogen og Bjødnali med Urdådalen.

En grei langtur fra Sælandsskogen.I mange dager hadde YR meldt om flott vær på onsdag. Det var snakk om sol og lite vind, og bra temperatur. Nesten en liten smak av sommer. Det kunne passe med en litt lengre tur den dagen. Spørsmålet ble som vanlig hvor?

I fjor ble det en ny vri. En rundtur nesten hele tiden i «gamle» spor men likevel ny – motsatte vei av vanlig. Jeg tenkte på turen om Sjelset og opp til Bjursfjellet, rundt Engjavatnet, om Bjødnali og ned Urdådalen tilbake mot Sælandsskogen.

Det regnet mye den natta, og det var en våt og kald morgen. Sola var bak skyene, men Yr mente fortsatt det skulle bli ganske bra vær, med sol inne i mellom. Regn ble ikke nevnt, men det skulle blåse. Jeg satset på å holde planen, og tok mot Sælandsskogen.

Ved Sjelset ble det en stopp. Bonden på Sjelset var ute og sjekket stien etter at kommunen hadde slått gresset, og vi fikk en kjekk prat. Han var kjent i Fidjadalen – fra før 70 tallet, og kunne også fortelle at dyra som hadde holdt til på andre siden av Jærbuskaret var nå på et jorde nærmere garden.

Den opplysningen satte jeg pris på. Det gjorde at jeg fortsatte mot Bjursfjellet, og kunne la være å tenke på dyr. Det kunne fortsatt være dyr ved Skogen, og jeg var langt fra sikker på om hetene nede ved vatnet var vekk. Jeg traff ikke annet enn sau.

Jeg traff også en annen voksen – eldre – kar med sekk og turutstyr. Han hadde vært på toppen og ville nå tilbake mot bilen i Sælandsskogen. Dette var også en kar som gikk mange av de samme turene som meg i dette området.

Forrige gang jeg gikk denne turen var helt i begynnelsen av mai. Da var det så vidt grønne blader og vår. Nå var det så vidt gule blader og høst. Den gang var det tørt, nå var det langt fra tørt, med mange våte partier oppover.

Jeg tror værgudene ikke synes det er helt greit at jeg tar på tur så ofte. Selv om Yr mente det denne dagen, skulle bli nærmest sol og sommer tidligere, og fortsatt på morgenen ikke nevnte et ord om regn, var det nettopp det jeg fikk på toppen. En skikkelig regnbyge med vind.

Det er forbausende ofte at jeg får det dårlige været på toppen – i åpent terreng. Denne gang måtte jeg igjen gjemme meg bar varden for å få på jakken, og vente til det verste regnet ga seg. Nede ved «den søte håla» var det tørt. Der hadde det ikke regnet i det hele tatt.

Den neste hindringen, var Skogsånå. Alt regnet hadde gjort at den gikk høyere enn vanlig, og jeg går oftest over fra andre siden. Det tok tid å finne en plass der det gikk greit å komme til andre siden, og så komme tilbake til den vanlige stien.

Det ble veien til Bjødnali, men jeg gikk oppom gården for å ta bilde av treet før jeg fortsatte nedover mot Urdådalen. Den er full av stein. Heldigvis hadde været bedret seg etter hvert. Det kom godt med i Urdådalen..

Da jeg kom, var det stor sett tørr stein, og det var mulig å holde litt fart med å gå fra stein til stein nedover mot Tengesdalsvatnet. Det tok likevel tid, og nede langs vannet kunne jeg kjenne at det var en stund siden jeg begynte på turen.

Denne turen, som jeg mener er en «langtur», er på omtrent 20.000 skritt. Med noen stopp for å snakke med folk – og søke ly for regnet, gikk det fire timer fra jeg startet til jeg igjen var tilbake ved bilen.

Selv om turen er lang og det er noen høydemeter, så er det en grei og flott tur. Denne dagen ble jeg overrasket av regnet, men selv med litt dårlig vær var det kjekt å være på tur.