En litt kort rundtur på Høgjæren.

En kjekk tur sammen med min eldste sønn.Det har blitt en hel del turer på egenhånd den siste tiden. Det har liksom ikke passet for andre å bli med på tur. Nå hadde min eldste sønn noen dager fri fra jobben, og kunne tenke seg å bli med på en utflukt. Det syntes jeg ville være skikkelig kjekt.

Min sønn, som ikke lengre er en helt ung mann, har likevel mye bedre kondisjon enn meg. Takket være noen timer trening i uka. Han er antakelig i stand ti lå gå i ring rundt meg i oppoverbakker. Det ville antakelig være greit å holde seg i litt flatt terreng.

Jeg hadde også noen gode turer i beina fra de siste dagene. Med det i tankene forslo jeg å ta en tur fra Tovdalsveien og ned til Steinkjerringå og tilbake. En tur på omtrent 10 kilometer og som ville ta rundt to timer.

Vi ble fort enige om at jeg skulle plukke ham opp på vei oppover mot Høgjæren og parkeringsplassen ved Tovdalsveien. Det var ingen andre biler der, og vi så ikke folk i stien oppover mot litle Karten og videre mot Synesvarden.

Værmeldingen var bra. Det skulle være sol på morgenen og videre overskyet , men med oppholdsvær. Det skulle imidlertid blåse lett og temperaturen ville være godt under ti grader. Det ville være kaldt i vinden.

Som ventet hadde min sønn ingen problemer med å følge meg oppover bakkene mot Synesvarden. Der jeg gikk med tung pust, klarte han å holde samtalen i gang – uten problemer. Vi kom til toppen og kunne se nedover mot Steinkjerringå.

Vi kunne se andre i stien nedover noen gikk foran oss nedover, mens andre var på vei mot Synesvarden. Selv uten regn de siste dagene, var stien fortsatt ganske sleip og glatt, med en god del vann enkelte plasser.

Det var så pass glatt at jeg etterhvert vurderte det som bedre å gå rundt og mot Holmavatn og så tilbake, i stede for å gå frem og tilbake samme vei. Min sønn hadde ingen ting i mot å ta en rundtur, og var helt med på å gå rundt.

Vi tok ikke nedenom Steinkjerringå, men direkte over mot stien mellom Steinkjerringå og Holmavatn. Opp og ned ville ha blitt en tur på ikke mye over en mil, mens rundturen antakelig ville bli på 12-13 kilometer.

Etter å hatt vinden nesten bakfra på veien nedover mot Steinkjerringå, fikk vi den inn fra siden mot Holmavatn. Det ble ganske mye kaldere, men da vi fikk vinden rett mot oss over kantene oppover mot Synesvarden. Ble det omtrent vinter.

Det kom i mot noen som vi hadde møtt tidligere, men etter disse, var det få andre på tur. Det ble en nesten ensom tur tilbake til bilen. Denne gang hadde jeg heldigvis selskap, og vi snakket sammen på hele turen. Det er i grunnen ikke så ofte jeg får anledning til å snakke med min sønn. Det var kjekt.

Turen ble på 14.500 skritt og antakelig ikke på mer enn mellom 10 og 11 kilometer. Litt kortere enn ventet, men litt lengre enn turen rett opp og ned til Steinkjerringå.