Rundt Engjavatnet i følge med Einar.

En lang tur for noen, og en grei tur for begge.Jeg foreslo en tur fra Sælandsskogen for broderen. Han var ikke sikker på om det ville passe, men ville gi beskjed før jeg dro til parkeringsplassen. Jeg tok også kontakt med Einar, og han ville være med, men også han måtte sjekke om det var andre ting på lur.

På morgenen meldte broderen at han dessverre ikke kunne bli med, mens Einar ville være klar for tur klokka 11 – som vanlig. Det var ikke så lenge siden vi hadde gått denne turen, men værmeldingen mente det skulle blåse ganske kraftig.

Turen rundt Engjavatnet går mye i skog, og slik vi går rundturen er det bare i Vindskaret – mellom Håfjell og Sælandsfjellet, og i Jærbuskaret østavinden får tak, og det er så pass få meter vi går der, at vind ikke lager problemer.

Einar og jeg gikk den vanlige veien oppover mot Stølssletta og Vindskaret, men for meg ble det ikke noen tur opp til Håfjelltoppen. Vi traff en kar som hadde gått opp den bratte stien – som starter omtrent bak opplysningstavla. Han fortalte at det denne dagen var tørt i myra.

Nede ved Moldtjørn, var greina som viser hvor mye vann det er, et lite stykke over vannflaten. Det gikk helt greit å gå ute i myra og oppover mot den lille brua, i stede for å klatre ute i ut og steiner. Det sparer litt tid.

Oppe ved Bjødnaligarden snakket vi med bonden som holdt på å samle inn sauene. Han hadde 5 sauer ved garden, men manglet fortsatt fem utenom disse. Vi gikk videre mot Skogen. Han tok i vei oppover bakkene for å se etter resten av dyra.

På vei mot Skogen, snakket Einar og jeg om turen. Han mente denne rundturen, som han etter hvert har gått noen ganger, er en ganske lang og tung tur. Han blir likevel med fordi turen i seg selv er virkelig flott, selv om den er lang.

For min del, er turen fra Sælandsskogen om Bjødnali og rundt Engjavatnet, en nesten standard tur. En tur jeg gjerne går fordi det er flott natur, og den tar meg ikke lengre tid enn at det blir en ganske grei tur totalt.

Ved Skogen måtte vi vente litt for at bonden der skulle få noen sauer inn i en gare. Han hadde god hjelp av hunden, men likevel tok det tid. Da vi pratet med ham, kunne han fortelle at han også manglet noen få sauer, og ville kikke oppover etter dyra.

Denne gangen gikk kunne vi omtrent spasere over Skogsånå. Det var bare så vidt det rant vann. Videre bortover mot Engjamyra, var det tørt, men selve myra var så pass våt som den kan være. Der tørker det antakelig ikke opp før til våren.

I Jærbuskaret blåste det ganske bra, men eller var vi ikke plaget av vind denne dagen. Vi kom oss greit tilbake til bilen i Sælandsskogen, Både Einar og jeg var godt fornøyd med dagens tur.

Totalt ble det nesten 15.000 skritt på den omtrent 10 kilometer lange turen, som denne dagen tok oss nøyaktig like lang tid som forrige gang – 2 timer og femti minutter.