Blåfjellenden tur-retur søndag 2. september

Storm fikk rett. Det var stort sett noe som fløy i lufta fra vi staret og til vi var tilbake til bilen.  Det var egentig ikke  regn, men mer yr.
Og siden yr kom opp: de meldte om bedre vær utover dagen, og til og med sol. Nå hadde vi riktignok et par små øyeblikk med sol, men....

I tillegg var det en hel del vann i elvene oppover.

Vi var på parkeringsplassen rundt normaltiden, men kom ikke avgårde med en gang. Vi traff arkitekten for Blåfjellenden rett ved veien, og måtte selvsagt ta en liten drøs rundt hytta. Torsteinbø har klare meninger om hvordan en turistforeningshytte skal være, og jeg mener han har mange riktige tanker.

Vi tok det litt med ro opp bakken. Vi fikk en ny stopp rett ved sauetjørnene. Da kom både Olav, Sigmund og en tredjemann nedover fra Fidjastølen. Det ble som vanlig en liten drøs om sau og hei. De kunne også fortelle at sankinga ville starte til uka, og at de ville gå ned til Hunnedalen med sauene på søndag.

Sauefolkene er ikke fornøyd med turistene som har hund. Olav mente han hadde sett 3 sauer som var revet opp, og da antakelig av hund. Nå trenger det ikke være folk som skal til Blåfjellenden, som har disse eventuelle hundene med seg. Det er en god del folk som bruker stien til dagstur innover heia. Og det er en del som skal telte, og som også bruker de merkede stiene.

Det var folk på vei innover. Vi fikk beskejed om at det var to partier, og at de snakket engelsk. Det viste seg å være to fra Belgia og to fra Tyskland.

Vi traff de tyske gutten på hytta, og passerte far og sønn fra Belgia rett før vadet. De kom ned til hytta og de skulle overnatte.
 Det ble en litt lengre pause på hytta enn vanlig. Det var noen småting som måtte på plass. Og det tar tid når det er folk på hytta som skal viset til rette og gis nødvendig informasjon.
På hytta var det også kjentfolk. Det stod 10 liter blåbær i skuten, og det var vist ikke nok. 

Hjemturen gikk kjappere enn inn, mye på grunn av at vi ikke stoppet for å snakke med folk. Det ble en liten stopp ved det nye skiltet for å få slått stolpen lengre ned i jorda.
Etter å ha gått hver dag i den foregående uke, kjente jeg det godt i føttene, men det var ikke vanskelig å holde tempoet opp.

Vi var ved parkeringsplassen kvart på fem...