Jeg ble indirekte sterkt anmodet av bestyrerinnen om å ta en kjapp tur på søndag. Sosiale forpliktelser som burde få prioritet.
Nå ble det tur både fredag og lørdag, men ingen trening på torsdag, så jeg burde egentlig ha tatt en langtur.
Men når det kreves, så får jeg ta en kortere tur. At jeg også var hjemme på torsdag pga halsen og var skikkelig sår på søndagskvelden gjorde også sitt.
I tillegg var det nok frost oppover søndagsmorgen, og det kunne være glatt mot Tomannsbu – som egentlig var planen.
Jeg startet hjemme litt over ti og var på parkeringsplassen noe over 10:30. Der var det alt over tyve biler.
Selv om det var noen skyer, så var været skikkelig bra, og det var heller ikke mye sorpe. Det å litt is i skyggen. Jeg gikk i bare blusen, men tok på skjorten på toppen.
Det var en hel del folk på vei innover. Jeg møtte også en del som alt var på vei ned. De må ha startet tidlig. På toppen var det et par som hadde gått opp før meg og som så rundt for å orientere seg. De lette etter Ullandhaugtånet.
Nå var sikten så pass god at det var mulig å se langt. Det er ikke så ofte den er bedre.
En liten pause på toppen, og så nedover. Det var mange på vei opp. Det manglet egentlig bare flagg og hornorkester. Med så mange mennesker blir det knapt til at du sier hei. Jeg bare for forbi de fleste. ”For” er et litt sterkt ord. Denne dagen tok det tid – over 3 timer totalt opp og ned.
Det var godt og varmt i sola, men i skyggen kunne det kjennes at det er langt på året.
Nede var det ca 70 biler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar