Blåfjellenden fredag 21. til lørdag 22. september.

 BLÅFJELLENDEN I MIDTEN AV SEPTEMBER

Tilbake mot Hunnedalen

Det ble en skikkelig fin tur fredag til lørdag.  Værmeldingen var jo den aller beste, og bestyrerinnen og jeg ble enige om å dra innover alt tidlig i uka.  Vi forsøkte å få andre med, men det er alltid mange grunner for IKKE å være med på tur. Men ingen GODE grunner.

På fredagsmorgen ble det klart at Bernt ville bli med, slik at vi ikke ble alene innover.  Bestyrerinnen jobber på fredagene Bernt og jeg er pensjonister. Vi måtte derfor vente til etter 15:00.

På parkeringsplassen var det et par som holdt på å pakke sekkene. De skulle også innover mot hytta. Vi ville derfor ikke bli alene, selv om det virket litt usannsynlig i det fine været.  



Over vaet



Vi startet friskt opp bakken. Det var fortsatt en god del vann i bekkene, og myrene var alt annet enn tørre. Ved Fossebekken måtte vi hoppe litt for å komme helt tørrskodd over. Det var litt snø og is over 800moh.  Ikke så mye at det ble noe som helst vanskelig, men nok til at det var glatt.

Sola var på vei ned da vi kom til brinken, og ikke lenge etter at vi kom ned til hytta, kom mørket.

Det var en gjeng som hadde tatt inn på hovedhytta. De var 11. Vi valgte da å ta inn på annekset.

Her fikk vi følge at de som hadde startet nesten samtidig. Det ble, som vanlig, en hyggelig kveld. 



i morgenlys



Vi tok det med ro om morgenen. Ingen ting hastet. Det ble frokost i ro og mak.

En stund etter frokost satte vi i gang å rengjøre hytta. Vinduer, karmer,  gulv og ytregangen fikk en grundig gjennomgang.

Morgenen hadde så avgjort ”gull i munn”. Sol og blå himmel. Glassklar luft, og nesten ikke vind. Det var en morgen som bør huskes en mørk vinterkveld med storm ute.

Det hadde så vidt vært frost om natten. Oppe lå det is på pytter, og det var litt is i stien der det normalt renner vann. Det ble en del stopp oppover bakken bare for å se innover heiene. Sikten var formidabel, og det var jo ingen ting som hastet.

Vi møtte en del folk på som var på vei innover. De første alt ved saftbekken. Det må ha vært utlendinger på dagstur. Lette sekker og de svarte bare ”hei” på våre spørsmål. En underlig gjeng.

Det var også familier på vei inn. Været var helt klart godt nok til det, men jeg tror de fikk seg en overraskelse når de nådde snøen.

En stopp p Byrkjedalstunet for litt mat og drikke avsluttet en perfekt tur.