Blåfjellenden lørdag 29. september.



Regnbue



Denne fredagen ble det ikke tur innover. Det må av og til gjøres noe hjemme, og med det været som var meldt, var det ikke vanskelig å prioritere andre ting.

Lørdagen ble det en tradisjonell tur inn til Blåfjellenden og retur samme dag. Det har ikke blitt så mange av disse turene i de siste årene. Dette skyldes selvfølgelig at jeg har fri på fredagene, og har valgt å overnatte på hytta.

Det gir en god del overnattinger på hytta, men ikke så mange lange turer.  Det merkes litt. Men fortsatt går det greit. Jeg tror jo alltid at det er tyngst siste turen, men ved nærmere ettertanke, så var en tur frem og tilbake skikkelig tung i en periode tidligere.

Spørsmålet blir jo fort om en tur inn på fredagen med retur på lørdagen gir bedre eller dårligere trening enn en tur frem og tilbake på samme dag.

Det var litt regn i lufta oppover, men nesten opphold ved start, og jeg kunne ta av jakken i bakken opp. Øverst var det regnbue, og fra da, var det jakke på. Innover gikk regnet mer og mer over til sludd. Spor i sorpa viste at det var folk på vei innover.  Jeg tok igjen tre damer ett stykke før Fossebekken. Jeg hadde også tidligere sett en kar på vei innover.

Karen foran gikk rimelig greit, og jeg tok ikke særlig innpå. Nedover bakken mot Blåfjellenden tok han klart i fra.  Jeg laget te, og vi fikk oss en liten prat på hytta. Han hadde tenkt seg opp til toppen av Stutaheia og så ned til Høgaleitet.  Etter min mening ville han bruke 5-5,5 timer på turen. (Han hadde bare brukt litt over to timer inn). Det var ikke store marginen til mørket kom, med en slik plan.

Han gikk også i forsvarets feltbukse og i M77. Kliss våt. (Men det var egentlig jeg også, selv om det fantes noen tørre flekker på blusen.) Han valgte å gå rundt på andre siden av Leitevann. I det været vi hadde, tror jeg det var en riktig beslutning. Det blir kaldt etter en stund i regn.

Jeg møtte igjen damene rett før de nådde hytta. Vannet i vaet øverst var steget med opp mot 20 cm fra jeg gikk ned. Det regnet hele veien tilbake.

Jeg møtte ikke mange på vei innover, bare to damer og en ung mann. Det ble ikke mange på hytta denne natta.

Det meste var vått, og det rant av sekken. En av de mer våte turene.



Saftbekken