Vådlandsnuten søndag 28. juli,

Søndagstur og "familietur".

Bestyrerinnen hadde nevnt tur. Det var ikke helt avgjort hvor hen, men om multer var med i beregningen kunne turmålet lett bli godtatt.

Jeg foreslo Vådlandsnuten, og med bakgrunn i litt dårlig værmelding ble dette dagens mål.

Vi ringte Sigbjørn og Annelise, og de kunne god tenke seg en tur opp til toppen av Madland.

Jeg hadde gått turen tidligere i år, men de andre hadde ikke vært på de kanter av verden siden Fisketjønnbu brant. Med andre ord noen år siden.

På fredagen mente ”yr” at det ville komme regn, og det ville blåse. Lørdagsmorgen hadde ”yr” delvis ombestemt seg, og lovet bedre vær, Men fortsatt noe regn utpå dagen

Hjemme var det forholdsvis vindstille på morgenen. På vei oppover ble vinden bare sterkere og sterkere. Det gikk kvitt på Madlandsvannet, så det var nok opp mot kuling (storm for østlendinger). Det blåste på parkeringsplassen, men ikke langt inne i småskogen ble det helt bra forhold. Himmelen var mørk. Det var noe småregn nesten hele turen oppover, og vi gikk og lurte på når regnet ville komme.

Det var ikke spor av sau i stien, og at det ikke er sau som beiter her, vises tydelig på småskogen. Det er i dag småskog der det tidligere var åpne sletter.

Det er mye stein i Madlandsheia. Så lenge det er tørt, er det greit å gå, men steinen blir glatte i regn. Vi fikk litt regn på toppen og da ble det glatt nedover.

Det ble litt titting etter multe oppover - og nedover. Det var en del kart, men ikke mye som var modent. En liten smakebit ble det likevel.

Det ble en liten rast ved toppen, Utsikten var ikke den beste. Vi kunne se Bynuten og Selvikstakken, men sjøen var stort sett skjult i disen.

Nedover går greit. Og det tok ikke så lang tid før vi igjen var nede ved bilen. I rett tid. Da vi satte oss inn, kom regnet. Det regnet hele veien hjem.

Litt flaks skal vi da ha,