Fjogstadnuten, Resasteinen, rundt Midtskar til Skaret og så til Dalsnuten.

En grei rundtur.

Turen rundt Fjogstadnuten, Resasteinen og Skaret og til Dalsnuten, er etter hvert blitt en tur jeg ganske ofte tyr til. Den er passe lang, har passe med bakker, og går i flott natur. Passe lang har jo endret seg litt. Det blir ikke så mange langturer lengre.

Siden jeg har permanent ferie, kan jeg velge å gå tur når været er brukbart. Det blir derfor litt sjekking av værmeldingen både på Yr og Storm. De er ikke alltid enige, og det hender begge tar feil. Det kan bli bedre vær enn meldt, men av og til også dårligere.

Etter en periode med bra sommervær, var det nå mer normalt vær, med lavere temperatur og litt regn inne i blant. Denne dagen skulle det være tørt, men det hadde regnet noen kraftige bøyer på natta. Det ville være vått i myrene.

Nå er fjellskoene vanntette, og selv om jeg blir skitten på beina, så går det av i vask. Det var ingen god grunn for ikke å ta ut på tur denne dagen, og det var en stund siden jeg hadde gått denne standardturen.

Det var selvsagt en god del mennesker på Gramstad, men bare oppe i bakken ble jeg alene mot Fjogstadnuten, og selv på den ganske populære stien, var det omtrent folketomt. Over Løemyr og opp mot Sørdalsleitet, kunne jeg heller ikke se folk. Jeg traff bare to jenter fra jeg tok mot Resasteinen og til jeg var tilbake på den nye utsiktsveien fra Fjogstad.

Det var ganske vått i stien, men under var det fortsatt hardt, så det gikk helt greit å bare vandre over de våte myrene og myrsøkkene. Det er egentlig nok av disse rundt flyvraket og i bakken oppover fra Resasteinen.

Denne gang bestemte jeg meg for å legge turen nordover og over toppene og rundt til veien gjennom Midtskaret. Det gjør antakelig turen omtrent en kilometer lengre, men til gjengjeld får jeg med meg utsikten innover mot Ryfylke, og turen gjennom skogen.

På vei over de små toppene mot Midtskaret, kikket jeg igjen etter "litle Risasteinen" som skal ligge i dette området, og ute på en liten hylle, med god utsikt, fant jeg en stein som godt kan være "Litle Risasteinen". Den var vesentlig mindre enn den store Resasteinen.

Da jeg kom ned til Skaret, tok jeg meg tid til å sjekke informasjonstavla. Jeg savnet at det ikke sto noe om «Skaramannen» og om bonden som omkom mellom Dale og Skaret i en snøstorm i begynnelsen av forrige århundre.

Jeg har etter hvert kommet til at det er enklest å ta fra Sørdalsleitet, og så over Svarthålsmyr til stien mot Kykjerindå og så opp til stien mellom Dale og Dalsnuten, for å komme til toppen av Dalsnuten. Det kan være at det går kjappere å ta – utenfor sti – over myrene og så den gamle stien.

På toppen av Dalsnuten var det denne gang masse folk. Jeg tok den vanlige runden rundt varden, før jeg fortsatte mot trappene på sørsiden. Jeg hadde tenkt på om jeg også skulle ta med turen bortover mot Øvre Eikenuten.

Det ble til at jeg gikk trappene ned og så stien opp og mot topp nummer fire denne dagen. Det er jo ikke lange «omveien», og med bra vær ville det være ganske tørt i bakken nedover mot Gramstadtjørnet. Det gikk lett ned bakken, selv om jeg etter hvert hadde vært noen timer på tur.

Denne dagen ble det 15.000 skritt, og antakelig litt over en mil totalt. Jeg bruket nesten tre timer på turen. En flott, men denne gangen, en litt våt tur.