Hjemtur med noe ekstra. Søndag 8. september.

Sauer og sånt. 

Denne gangen ble det en litt annerledes hjemtur fra Blåfjellenden. Starten ble som vanlig. Jeg tok igjen jentene rett der de hadde gått feil. Men de hadde allerede sett at de ikke var på stien og kom etter. 

Det gikk greit opp bakken både på grunn av sekken, som var adskillig lettere enn på innturen og fordi jeg ikke hadde tatt meg ut dagen før. Oppe på flyene fikk jeg se sauene. De var kommet til Stølsro, og de tok ingen pause. Jeg mente da at jeg nok ville gå på sauene og folka ved stidelet.

Jeg kjenner selvsagt folkene på stølen. Etter mer enn 20 år i samme heia er folkene for gamle kjente å regne.

Jeg tok følge med folkene nedover. Det tok ikke lang tid før Sigmund forsvant opp lia for å få med noen sauer helt oppe på brinken. Etter en stund det ble til at jeg ble hyrt inn som hjelpegutt. Og etter Saftbekken ble jeg også satt inn som reserve for hunden. Litt springing ut og inn, opp og ned.

Etter Ølbakken forsvant junior oppover lia, og da ble vi ikke mer en to til å holde skikk på driften.

Navnet Ølbakken kom av at gjeterne i tidligere tider ofte tok følge. De satt på samme lastebil –ikke mange hadde bil da – og gikk sammen oppover.  Ved ølbakken skilte de lag, og tok da en øl.

Nedover mot Fossebekken gikk det bedre. Her hadde vi gjerde mot Kringlekveven, og kunne slappe litt av. Nede ved Fossebekken fikk vi følge av flere folk som kom ned fra fjellet med sin drift.

Det ble nok folk, men jeg tok likevel følge med driften ned til Tangane.  Der sa jeg takk for meg og gikk ned til Hunnedalen.  På veien ned var det en del som spurte om ikke sauene kom snart, og jeg kunne da selvsagt fortelle at jo vi hadde drevet de ned til Tangane, og de skulle nå bare ta en liten pause før de kom nedover.

En litt annerledes hjemtur. Det var kjekt å få lov til å være med på å drive sauene nedover.

Det var masse bil nedover dalen, og det tok tid å komme hjem.