Fredagstur til Blåfjellenden 13.09

Alenetur fredag 13.

Fredag den 13. Alenetur innover heia. Det høres ut som en utfordring, men gikk skikkelig bra.

Denne uka bestemte værmeldingen når turene skulle gå. Det ble meldt om forholdsvis bra vær fredag i heia, men regn hjemme. Lørdag ville det bli motsatt.

Det ble en rask omlegging av planer. Jeg tok ut på en ”langtur” – 6 timer etter STF standard, frem og tilbake på dagen, til Blåfjellenden.

 

Jeg har de siste årene stort sett hatt en tur innover hver uke i sesongen. Det blir en hel del turer fredag til lørdag. Bestyrerinnen mener jeg har meldt flytting, og må inn og hente postene.

Det er selvsagt alltid noe å gjøre på hytta, men det er først og fremst for turen jeg tar ut. Det blir  mye i de samme sporene, men det er også greit å kunne gå uten å tenke på stien eller kart.

Det ble en runde hjemme med vask og rydding før jeg kunne ta ut. Siden det ikke er noen som venter, gjør det egentlig ikke noe om jeg kommer sent hjem.  Det var en del biler på parkeringsplassen, og spor innover. Jeg mente det måtte ha gått folk innover på morgenen.  Og forklaringen kom på tilbakeveien. Da møtte jeg en som kunne fortelle at det var jegere som skulle opp i heia til Fidjabu. Helt opp mot 1000 moh.

Litt lenger inne kom det en hel gjeng i mot. Det var ”forsvaret” som var på Teambuilding. Vi tok en liten prat, og de spurte om jeg skulle inn å inspisere om de hadde gjort godt nok rent. ”Forsvaret” gjør rent etter seg.  De karene har lært jobben.

Inne på hytta var alt i sin skjønneste orden – selvsagt.

Det var fortsatt varme i hytta, og godt å sitte ned med mat og en kopp te. Det blir som oftest opp mot en times pause, før jeg tar fatt på hjemveien.

Det var mildt, over 12 grader i midten av september er bra. Lite vind og ikke regn, gir gode forhold.

Jeg håper vinteren holder seg vekke en stund til.

Det er fortsatt litt grønt i bakken, men det blir mer og mer rustrødt og brunt. Innover mot Kringlekveven var det høstfarger som dominerte.

På vei tilbake er det alltid litt spennende å se hvor mange som kommer i mot, på vei til hytta. Denne gangen kom det to mødre, med hver sin datter, og litt senere to par.

Det ble i hvert fall folk på hytta den natten.