Holmavatn – Steinkjerringå til Synesvarden

En kånetur.

Bestyrerinnen bestemte turen denne søndagen.  Været var fortsatt det aller beste. Sol, lite vind og fortsatt god temperatur.  Vi hadde vært ”ute” å lørdagskvelden, og hatt overnattingsgjester, så det ble ikke en helt tidlig start på turen. Litt ringing frem og tilbake, og plutselig var vi 4 som skulle på tur.

Gørild med venninne ble plukket opp på vei mot Holmavatn.  Det tar litt tid å komme seg opp til parkeringsplassen. I det fine været var det egentlig greit.

På parkeringsplassen var det biler, mange biler. I stien og overalt var det folk, mange folk.

Det manglet bare hornorkester og flagg for at det kunne gå for et 17. mai tog.

Nå gjør ikke det så mye. Det er god plass på høgjæren. Selv om vi måtte passere en del folk, var det aldri problemer. I bakkene mellom Holmavatn og Steinkjerringå var det ”mildt”, lettelse i antrekket var påkrevd.  Det var ikke nødvendig med stort mer enn sommertøy denne dagen.

Det ble ikke lange stoppen ved Steinkjerringå. Det satt folk over alt, og flere var på vei.

Vi tok et lite overblikk og noen bilder og startet kjapt på bakkene opp mot Synesvarden. Selv her, mellom Synesvarden og Steinkjerringå, var det masse folk. Her pleier jeg nesten ikke å se folk. En og annen som jogger rundt, men ikke ofte noe særlig mer.

Denne dagen satt det folk i bakkene og det kom hele tiden folk i mot. Det var en god del på tur til Synesvarden også.  Her ble det tid til en pause og litt mat. Det er ikke så ofte jeg tar meg tid til å koke opp vann for te. Det hadde jeg med denne dagen. (I heia teller vekten mer enn varmen fra termos-te.)

Et stykke nedover mot Holmavatn gikk det skikkelig unna. Høy fart forbi en del mennesker, som nok stirret litt undrene på oss godt voksne som småsprang nedover bakkene.

På parkeringsplassen ved Holmavatn var det nærmest litt kaos, men vi kom oss – heldigvis – greit ut.

Middag på Karlsbu, som er en ”opplevelse i seg selv”, avsluttet en perfekt kånetur.