En lang. spasertur

Søndagstur eller treningstur?

Hvor lang må en tur være for at det skal regnes som en tur? Må det være bakker? Eller er det termos og sekk som avgjør?

Det siste halve året har det vært hindringer for langturer - achillesen har skapt vansker…

Det er på tide å utfordre situasjonen - etter et halvt år. Nå har det blitt en god del turer. Spesielt i det siste. Fint høstvær får ta en del av skylden. Det har på mange måter godt greit. Det virker som om treningen har gitt resultater, og at foten endelig begynner å bli i god gammel form.

Jeg har til nå ikke lagt ut på de lange slake turene der det er mer snakk om å gå enn å komme seg opp og ned. På høgjæren har jeg kortet ned den vanlige turen, ofte i god selskap med andre, men - kortere.

Etter en tur i heia fredag-lørdag ble det spørsmål om hvor søndagsturen burde gå. Værmeldingen bød på vind og mulighet for regn, Ikke mye regn og ikke sterk vind, men…

Tre timer på god sti i bra fart? Det passet både for broderen og for meg. Nok en tur på høgjæren. Denne gang med start fra Tovfdal, til Synesvarden, videre til Holmavatn og så til Steinkjerringå. Og så samme vei tilbake.

Uten å ha målt avstanden spesielt nøye og uten å ha kikket for ivrig på klokken, så er dette en tur på 15 kilometer og den tar rundt tre timer. Det vil si 5 kilometer i timen i terreng - så avgjort ikke helt samme farten som på vei, men heller ikke farten i heia. På vei blir det (kravet til marsjmerke) 7 kilometer i timen, og i terreng ofte ikke mer enn 3 kilometer. Avhengig av sekk og bakker - selvsagt.

Så turen går i bra tempo og den er lang nok.

På parkeringsplassen kledde vi oss for regn. Det kom noen skikkelige byger tidligere på dagen og i vest var det mørke tunge skyer. Etter hvert som vi kom inn i terrenget fikk vi skyene nord for oss og i sør/vest ble det lysere. Vinden var imidlertid så pass sterk at det ble kaldt om ikke jakken var lukket. Nede ved Steinkjerringå tittet sola fram og på vei tilbake med sol og vind i ryggen ble det varmt - med for mye klær.

Det kom folk i mot, godt tilkneppet med hetta opp, så det var tydelig forskjell på å ha vinden i mot eller i ryggen.

Det er ikke mange skikkelige bakker på denne turen, men det er en jevn stigning på til sammen litt over 100 høydemeter mellom Holmavatn og Synesvarden. Etter to timer i bra fart krever dette sitt, og oppe ved Synesvarden går pusten tungt. Da er det fortsatt en bakke ned og opp før vi kan se bilen.

Denne gangen gikk den siste bakken i jevnt tempo - det vil si at vi fortsatt hadde pust igjen på toppen. Nede ved bilen kunne jeg for min del konstatere at foten hadde oppført seg eksemplarisk og at det igjen vil være mulig med langturer…