Treningstur rundt Gruda.

Det gjelder å holde vinteren på avstand.

Dette er innlegg nummer 400 på bloggen. Ingen grunn til å feire begivenheten, men etter som innleggene baller på seg, seg jeg mer og mer nytten av å ha notert ned noen glimt fra min turene. Det er komplett umulig å skille alle turene fra hverandre, for ikke å snakke om å huske når turen gikk.

Tur nummer 400 ble bare en kort tur. Dette er den vanlige turen om det bare kan bli en time eller så. Det blir uansett trening av det, og denne gangen ble det slik at jeg kunne holde godt tempo hele veien rundt. Derfor en “treningsrunde”. Det har, på grunn av den forbaskede bakfoten; vært problemer med å få til kondisjonstrening. Det begynner nå å komme seg.

En annen grunn til å notere ned denne turen, er at det til nå ikke har vært så mange turer rundt Gruda i beste arbeidstid. Denne gangen - en onsdag midt i november.

Og at det er gjennomførbart skyldes selvsagt at jeg ikke lenger er på jobb….

Hvem andre enn pensjonister er ute å går midt på dagen? Barnehager selvsagt.

Jeg møtte to gjenger med unger, som alle så ut til å ha det kjekt.

Det er med andre ord pensjonister og barnehage unger som er på tur midt i uka.

Noe å se fram til for alle som fortsatt er i fast arbeid.

Oppe i heia er det fortsatt ikke snø, men regn og sterk kuling, gjør det ikke spesielt enkelt å velge tur der.

Nede i lavlandet, er det så avgjort ikke vinter. Det er grønt på markene, enkelte trær har fortsatt blader, selv om de ikke akkurat er grønne.

Langs veien er det fortatt blomster, prestekrager, hestehov og rødkløver i hvert fall. Småfuglene kvitrer ivrig og det er mengder av ender og svaner på Grudavannet.

Jeg håper vinteren holder seg borte i mange uker.