Onsdagtur til Bjørndalsnuten

Finvær og sorpe.

Onsdag er blitt turdag. Helts ikke de lengste turene. De bør fortsatt gå i helgen, lørdag og søndag.
Av erfaring vet jeg at det ikke skal øke mengden med "trening" spesielt mye før det kommer en eller annen "skade". Jeg har så langt unngått ubehageligheter, men....

Og siden turen normalt ikke er over 2 timer, så har jeg ikke alltid notert turen i loggen. Da går de selvsagt i glemmeboken, men en plass må det settes en grense.

Dagens tur var omtrent på to timer, og derfor et lite innlegg for å huske utflukten.
Værmeldingen var bra. Det skulle bli sol og litt varmere. Litt vind, men ikke sjenerende.

Værmeldingen var grunnen til at jeg valgte en litt lengre tur enn normalt på onsdagene.

Jeg valgte å ta turen til Bjørndalsnuten, og så fikk jeg se om jeg utvidet turen. Det var andre biler på parkeringplassen ved Gramstad, og det var spor innover mot Bjørndalsnuten. Ikke mange, et eller to menesker som hadde gått før meg. Nå er turen opp og ned ikke stort mer enn 2n god time, så det kunne godt være at noen hadde vært på toppen og kommet ned før jeg startet.

Det var faktisk mørke skyer i det jeg startet, og jeg hadde ikke blit spesielt overrasket om det h adde kommet noen dråper, men det hold seg tørt. Det som ikke var tørt, var stien. Det regnet på tirsdagen og stien var ofte dekket av rennede vann. Og var det ikke vann, så var det i hvert fall sorpe. I mengder.

Det gikk likevel ganske greit oppover bakkene. Formen må være noenlunde grei, og siden jeg har gått her noen ganger etter hvert, så trenger jeg heller ikke å gå så veldig forsiktig.

Selv de bratteste partiene, går nå greit. De hadde jeg litt problemer med de første gangene jeg klatret oppover....

Jeg møtte to personer på stien mot Bjørndalsnuten. En på vei opp og en på vei ned. Begge jenter (eller hva skal jeg kalle voksne damer?). Det er flere jenter som gå alene nå en tidligere. Jeg syntes det er greit at jenten ikke holder seg hjemme - på grunn av frykt for oss gamle menn...

Som en av de jeg traff sa: "det er ingen farlige menn på heia".
Det er jo ikke en lang omvei mot bilene, men det går tre kvarter eller noe sånt. Øverst er det et stykke med hei. Gul og brun, og fortsatt vinter, men med håp om vår og grønne marker. Sola skinte og det var høy himmel. Det var kjekt å være på tur.

Nede på veien, måtte jeg ta en avgjørelse. Rett ned til bilen eller over Fjogstadnuten. Det var klarvær og blå himmel. Litt (mye) sorpe skulle ikke hindre meg i å gå en lengre tur  denne onsdagen.

På veien mellom Revholstjørn og Gramstad, traff jeg på et skikkelig vårtegn. En voksen mann med spann og rødmaling. På dugnad for å friske opp T'ene mot Dalsnuten. Det er vel egentlig ikke helt nødvendig med røde T'er, men ungene synes det er kjekt å finne frem, og springer ofte fra T til T.

Våren er på gang og STF har folk på dugnad for å male T'er. Det er bra.