Søndagstur på høgjæren.

Søndagstur, og sammen med broderen.

Nå hadde jeg hatt en tur både fredag og lørdag, så det trengte ikke å være en langtur denne søndagen. Broderen mente at vi fikk satse på høgjæren. Der kunne vi tilpasse turen. Det er mange muligheter - utenom å gå fra Tovdal til Steinkjerringå og tilbake.

Broderen har vært plaget med en lei forkjølelse i et par uker og mente at formen ikke var på topp. Heller det motsatte, og han var ikke klar for "full fart" opp og ned...

En sur sørøst vind hadde blåst bort det meste av våren fra fredag og lørdag. Jeg tok på vinterklær og lue - heldigvis. For oppe på parkeringsplassen i Tovfdal lå det fortsatt fenner. det var hardt i noen av myrene. Ikke alle fant vi ut...

Vinden gjorde at vi valgte å gå med jakken på. Det blåste opp mot 10-12 meter i sekundet en stiv bris. Med bare et par varmegrader - kalde varmegrader - gikk jeg med hetta opp den første bakken.

Brodenen var helt klart ikke i den formen han hadde hatt for noen uker siden. Vi tok det med ro, spesielt i starten. Det tar litt tid før gamle rustne kropper kommer i siget, men etterhvert ble, i hvertfall jeg, både varme og i godt humør. Det er kjekt å gå søndagstur, og i godt selskap blir det enda kjekkere. Broderen og jeg har alltid noe å prate om, og vi har ofte det samme synet på  saker og ting.

Denne gangen ble det en rolig tur nedover mot Holmavatn. Her hadde vi vinden fra siden og gikk i le for det meste. Da vi snudde nesa mot Steinkjerringå fikk vi vinden midt mot oss. Ikke like behagelig, men etter en stund merkes ikke vinden og det blir omtrent som før. Utenom at vi måtte ta noen "støttesteg" enkelte plasser, der vinden fikk skikkelig tak.

Vi møtte noen få turfolk på vei mot Synesvarden da vi gikk nedover mot Holmavatn. Til vanlig treffer vi flest folk mellom Steinkjerringå og Holmavaten, men denne søndagen var det heller ensomt. Vi gikk forbi et par og det var omtrent alt. Et par av de vi hadde passert tidligere, kom også i mot. Det var rundturen Holmavatn, Synesvarden, Steinkjerringå, og tilbake til Holmavatn som var populær denne dagen.

Bordene var temmelig klar på at vi burde ta mot Synesvarden da vi kom nedover mot Steinkjerringå. Han så ikke syn på å gå tilbake samme vei vi hadde kommet. Det ville ha forlenget turen med ca en halv time. Og noen bakker opp og ned i tillegg...

Vi tok direkte mot Synesvarden. Nå er dette en strekning som går i terreng, mer en på god og opparbeidet vei. Litt mer morsomt, og krever mer. Men stien går over noen myrer - som ikke var frosset...

På toppen av Synesvarden, ble det en liten pause før vi tok nedover bakken. Litt rart å tenke på at tidligere gikk folk flest fra toppen av Tovdal til Synesvarden. Dette var den "brede sti" og godt synlig. Tråkket av mange hvert år...

Nå er denne gamle stien knapt synlig. Det er ikke mulig å se stien på avstand. Det viser at naturen tar tilbake selv de mest håpløse tilfellene.

Vi gikk rolig tilbake til bilen. Selv om det hadde blåst, og det var mer vinter enn vår, fikk vi en skikkelig fin søndagstur.

Og det er jo ikke lenge til påske og skikkelig vår.