Tidlig vårtur rundt Li.

Gode forhold og godt humør.

Om det ikke helt er vår enda, så er det mye som minner om vår - på min tur rundt Li denne lørdagen.
Småfuglene kvitrer, det er grønt i sørhellingene. Bestyrerinnen har hentet krokus i hagen og det var båter på fjorden.

Fortsatt er det noen uker til bjørka står grønn. Og akkurat rundt Li er det noen plasse hvor bjørka kommer spesieklt tidlig.  Det var ikke antydning til knopper på de bjørkene der jeg oftest ser dette først.

Det var faktisk "fare" for frost om natten. Værmeldingen meldte ellers om oppholdsvær, helt skyet, og noen grader over null litt ut på dagen. Jeg trodde selvsagt på værmeldingen, men denne gangen tok de feil med noen grader, og sola tittet fram en del ganger.

Nær null gir "vinterklær", dvs lang under - helt feil denne dagen. Det ble varmt i første bakken. Og ganske kjapt ble det lettelse i antrekket. Vindfleen måtte av, og store deler av turen gikk jeg i bare ullblusen. Det er vårtegn det...

Uten frost og med forholdsvis tørre forhold, forsøkte jeg meg på "henget" opp i bakken, i stede for å gå nede langs sjøen.  Det var en stund siden jeg hadde gått "oppe", og det var lett å se at denne stien er mer brukt enn tidligere. på grunn av slitasjen før og etter bakken ned til Revesdal, er det lett å se at mange går til toppen via bakken i Revesdal. Og det er ikke så mange som fortsetter utover langs sjøen.

Denne dagen var det spor videre, og jeg kunne se et par opp Sprettraubakken. Etter det var jeg alene.
Sprettraubakken har fått litt status som en grei vei direkt mot toppen, men den er egentlig bratt. Steike bratt....

På nettet ligger det en film der noen sykler ned denne bakken, jeg har problemerm med å gå, selv på tørt fjell.

Ut over langs sjøen og mot Bymarka ble det etter hvert en skikkelig fin tur. Det har den siste tiden vært en del turer i dårlig vær, og når det endelig kommer en dag med bra vær, så er det kjekt å være ute i terrenget. I ullbluse og med tørre forhold kom godfølelsen. Jeg gikk plystrende gjennom skogen og oppover lia mot toppen.

Oppe på snaue fjellet måtte vindfleecen atter på. Det  ble en del stopp for regulering av bekledning, men denne gangen fikk det heller ta tid. Det var morsomt med fint dær - det gad god stemning.
Det var andrte som også benyttet anledning til å komme ut i naturen. På toppen satt det en hel gjeng med voksne og unger. De hadde tydelig tatt turen opp veien, men når det ikke er mulig å gå ute i terrenget, så er tur langs veien en god erstatning.

Det var selvsagt ikke mange ute en lørdag i mars, men for å understreke at det er forskjell på folk, kom det to karer joggende forbi. I lett trav. De hadde sikkert også tatt turen helt rundt.

Det kjentes greit å avslutte turen nede på Dale i godt humør og i god stemning. En slik vårtur før den skikkelige våre er en gavepakke  av de bedre.