Reve havn til Orre - en glad dag i mars.

Det er vår på Jæren.

Det vil si at vi har alle årstider på samme dag. Jeg kikket ut vinduet og været var bra. Sol, og litt vind. Før jeg hadde fått turklærene på, regnet det skikkelig.

Ett stykke på tilbakeveien gikk stien nede mellom sandynenen. Her sto sola på, og det ble sommer. Rett før det, sto jeg i le av en gammel tyskebunker, for ikke å bli gjennombløt. Og selvsagt hadde kommet sludd rett før det.

Alt på en gang, og kjekt er det.

Nå hadde jeg hatt styrketrening både tirsdag og torsdag, og tur på onsdagen. Det var ikke helt nødvendig med tur på fredag. Men været var jo bra - da jeg sjekket.
Helt ute ved kysten på Jæren, med bare norsjøen utenfor, kommer våren svært tidlig. Det har hendt at det er skikkelig vårstemning i februar. I midten av mars bør jeg kunne finne skikkelige vårtegn.

Dette måtte sjekkes.

Jeg har gått denne turen en god del ganger. Da jeg begynte å gå tur - for å komme i form og miste noen kilo, var dette en av mine faste turer.

Etter hvert har turen blitt noe for kort, og uten de helt stor utfordringene. Det er jo ikke mye høydemeter å kjempe mot - tilsynelatende. Inne i sand-dynene går det opp og ned. 3-4 meter opp og like mange meter ned, gang på gang på gang...


Det er faktisk til å bli både anpusten og sliten av.

Tilbake til vårtegnene. Hva burde jeg kunne finne av slike i midten av mars.
Et av de sikreste vårtegn er vipa. Å se vipa spankulenrende ute på jordene, er for mange selve vårtegnet.
Når det gjelder planter, så blomstrer hestehoven tidlig. En glad dag i mars, bør det være mulig å finne noen blomster som slikker vårsol.
Grønne marker er ikke alltid et godt vårtegn, fo r de kan egentlig være grønne hele vinteren. Men hevdalukt er et sikkert vårtegn, men ikke så veldig godt likt.

Utenom vipa, er det mange andre fugler som trekker over Reve. Og bruker den lune bukta på Revtangen  som stoppeplass.

Jeg så, eller hørte ikke vipa. Derimot fikk jeg tatt bilder av en fugl jeg ikke kjente. Så om dette er et  vårtegn, kan jeg ikke helt sikkert si. Andre med kjennskap til fugler kjenner sikkert fuglen, men ikke jeg.

Selvsagt fant jeg hestehov i blomst. Det skulle bare mangle, med omtrent sommertemperatur i sola enkelte plasser. Det var ikke hevdalukt, men det luktet gjødsel. Noen hadde spredd kunstgjødsel, og det luktet sterkt.

På vei sørover, måtte jeg for sikkerhets skyld opp i sand-dynen for å komme fram et stykke. Sjøen gikk nesten helt over hele stranden. Jeg var usikker på om det var flo. På tilbakeveien var det enklere, da var det i hvert fall litt strand å gå på.

Løs sand og opp og ned, gjorde turen tyngre enn jeg hadde forutsett. Det tok faktisk tid å komme ned til Friluftshuset å Orre og tilbake. Nå var det likevel en kjekk  tur. Selv om jeg rakk å bli våt, gikk mesteparten av turen i sol. Godt vær, fin utsikt ut over stombølger, og varierende himmel, gå noe å se på. Det gjorde at jeg syntes det var kjekt å gå på tur.

Å kjenne det i beina etter et par timer gjør jo egentlig ikke noe, det går over.