Vårsol over Ulvarudlå.

Søndagstur i godt selskap.

Skikkelig bra vær, og søndagstur. Dette er en grei kombinasjon. Og med godt selskap, kan det vanskelig bli bedre.

Det ble alt tidlig i uka klart at vi ville bli flere på tur søndagen. Bestyrerinnen stiller i klasse for de som trenger trening, og denne gangen ville også svoger og svigerinne bli med.
Med flere deltakere på søndagsturen, og skifte til sommertid kommer spørsmålet om når vi egentlig hadde avtalt....

Vi kom oss avgårde på en rimeleig tid...

Havskodda lå tett hjemme. Det letnet litt utover morgenen, men det ble først sol og klar himmel inne i landet. Vi hadde med andre ord valgt riktig tur - til Ulvarudlå. en av høydene i lågheia ut mot selve Jæren. Ikke mer enn så vidt over 400 moh, men siden det ikke er noe særlig som stenger for utsikten, så er det et virkelig flott rundskue. Vi kunne se inn til Stavanger, og inne i heia lå Vådlandsnutane og ventet på oss.

Det lå fortsatt snø inne i heia, men opp mot Ulvarudla, og det er noen gode bakker oppover, var det så avgjort vår. Myrene var våte, men stien ellers var tørr. Gult tørt gras, og foreløpig ikke mye grønt til sauene.

Vi valgte å gå fra en liten parkeringsplass inn av Tjåland. Her måtte vi først gå et stykke på vei. Så var det myr og hei og høy himmel.

Vi  var fire på tur, og vi skal alle til Østeriket i sommer for å vandre. Dette var en liten test av form og utholdenhet. Turen er ikke mer enn ca 2-3 timer, men en god del i terreng. Det er god trening....
Sigbjørn ledet ann opp bakkene. Jentene hang nok litt etter, men det var ikke behov for spesielt lange pauser for å få igjen pusten. Og det var egentlig gode grunner for å ta noen små pauser. Utsikten var skikkleig bra. Sol og blå himmel og kjølig luft gir god sikt. Jeg stoppet i hvertfall opp et par  ganger bare for å få med alt.

Det var ikke behov for jakke i det fine været. Selv øverst holdt det å stå i le av en stein, selv om det blåste en del.

Litt under toppen inne i murene fra en liten bygning, var det greit å ta en pause. Jeg fikk aldri helt greie på hvorfor Sigbjørn tok på en regnbukse - utenpå den vanlig. Det var  sol fra  blå himmel.... Og noen hadde glemt en gaffel.

Nedover mot Aurenes er det god traktorvei. Selv om det er mange meter ned, går det greit på god vei.  Fra Aurenes til Tjåland går stien langs Tjålandsvannet. Tydelig gammel opparbeidet sti, som nok ble mye brukt.

Dette var en tur over hei med myr stein og gras med sol over det hele, og med utskt over mer myr, stein og hei.  Riktig noe for meg.

Jeg fikk virkelig lyst på sommerturer i heia. Det er noe å se fram til.