Tur med utsikt utover havet.

Sol og litt varme.

Det fine været bestemte hvor turen skulle gå denne lørdagen. Sol og vind, og litt frost tidlig på morgenen, gjorde at jeg syntes en tur langs sjøen var en god ide.

Der ville det i hvert fall holde seg tørt ute ved sjøen, og ikke mye ville skygge for sola.
Nå er turen fra Hå gamle prestegård til Varhaug gamle kirkegård ofte en "reserve"tur, som tas når andre turer er vanskelig å å gå på grunn av frost og is. Denne lørdagen var det motsatt. Jeg tok turen, fordi ute ved kysten, er våren kommet lengst, og det ville være sol i ansiktet. I hvert fall den ene veien.

Det var en lei vind fra  nordvest. Iskald, før jeg fikk opp varmen. Vinden kom stort sett bakfra på vei "nedover" mot sør. Det ga skikkelig gode forhold - til å begynne med. Medvind, sol i ansiktet, tørt på bakken - bedre enn det er det vanskelig og få.

Det ble en fin tur rundt Obrestad fyr og videre ned til havnen. Her har jeg gått noen ganger i regn og vind, adskillig mer ubehagelig enn denne lørdagen.

Med litt kald vind fra start, ble det til at jeg satte opp dampen - først og fremst for å få opp varmen. Men som så mange ganger før, når jeg først starter med god fart, blir det ofte til at jeg fortsetter i samme tempo. Nå må jeg innrømme at tempoet nok ikke er like kjapt som for 10 år siden Det mangler liksom viljen og evnen til å gi på det lille ekstra.

Likevel mangler det ikke mye på at tempoet - nede langs kysten og på god sti på en del av turen, og nesten vei enkelte plasser nede ved Bodle - holder utmarsjmerke fart. Som er ni minutter på kilometeren. Selvsagt har jeg lettere sekk en kravet for marsjmerket, og avstanden er bare litt under to mil i stede for tre, men likevel...

Jeg var fornøyd da jeg sto på kirkegården nede på Varhaug. Turen nedover hadde gått greit. Hva med hjemturen i motvind?

Etter en kort pause, litt saft, og noen foto, så tok jeg nordover - i motvinden. Som var kald, men ikke over 7-8 meter i sekundet.  Det tok ikke lang tid før jeg ble vandt med vinden, selv om den var kald i ansiktet og glidelåsen i vindfleecen var trukket helt opp. Turen nordover var ikke like behagelig som den sørover. Jeg var mer opptatt av tempoet og hvor langt det var igjen. Det ble til at jeg satte delmål. Når jeg kom til den porten, var jeg halvveis... Og når jeg da kom dit så flyttet jeg målet - halvveis - litt lengre...
Bakken opp mot toppen av Komedelen gikk greit. Dagsformen må være inne, selv om det hadde blitt litt tur på fredagen.

Jeg kom fram, og det gikk både greit og kjapt. I hvert fall til "halvveis", hvor nå det var...

Mot Obrestad er det en del nedover, og resten flatt.  Mot fyret, med litt mer opp og ned, slo tanken meg - klarer jeg å holde tempoet helt inn?  Det må ha gått g reit, for da jeg sjekket bildene fra turen, kunne jeg se at tilbaketuren faktisk hadde gått kjappere en turen "nedover".

Litt overraskende, men motvinden må ha gjort at jeg holdt større fart enn i "varmen" nedover.
Kjekt var det i hvert fall å kunne konstatere at det fortsatt er litt fart i gamle bein.

Jeg var ikke alene på tur denne lørdagen. Ikke så rart, med tanke på det fine været. Det er helst nede ved Bodle jeg så folk denne gangen.

Det var ingen andre biler på Hå da jeg parkerte, men en hel del da jeg kom tilbake. Jeg traff  likevel ikke mange folk mellom Hå gamle prestegård og Obrestad.

En grunn til at jeg valgte å gå langs sjøen denne lørdagen, var at jeg ikke fikk øye på vipå på fredagsturen. Den var kommet, hadde både blitt sett og hørt av andre.
På en tur mellom Hå og Varhaug burde det være mulig å få øye på, eller høre, vipå.

Jeg så og hørte fuglen - våren er kommet....