Tåketur.

2 mil sorpe.

Det regnet hjemme på lørdagsmorgen, og værmeldingen lovet mer nedbør. Hvor er det greiest med tur en regnværsdag. Litt mer nøye studie av værsituasjonen avklarte at det muligens ville være tørrere lengre sør - på høgjæren.

Valget var enten rundt Li, som vanlig på lørdagene, eller en lengre men lettere tur på høgjæren. Rundt Li er omtrent en mil og 2 1/2 time, fra Tovdal til Kjerring og tilbake, ca to mil og tre timer.
Det er vesentlig "tyngre" å gå rundt Li enn oppe på høgjæren. Mer rufset sti og mange flere høydemeter.

Været avgjorde valget. Skog og regn er ingen god kombinasjon. Da er det bedre med et åpent landskap...

Og det blåste jo ikke - nede i lavlandet.

Vindusviskerne gikk hele veien opp til parkeringsplassen i Tovdal. Og det blåste.... Ikke så veldig mye, men nok til at jeg var glad for vinterklærne. Det kaldt på hendene oppover den første bakken. Sikten var minimal. Tåka lå tett.

Oppover mot Synesvarden, gikk jeg i le av skogen, og da var forholdene fine. Nesten tørt på bakken og bare så vidt litt yr, og nesten ikke vind. Over Synesvarden blåste det selvsagt.
Nedover mot Holmavatn forsvant nedbøren, men ikke utsikten. Den hadde jeg ikke sett noe av i det hele tatt, tåka lå tett også nedover mot Holmavatn.

Selvsagt var det ikke folk ute og gikk. Det vil si at jeg tok igjen tre ungdommer ganske kjapt etter at jeg hadde passert Holmavatn.

Og jeg hilste på en kar som holdt til i hytta nærmest Steinkjerringå. Ellers var det lite å se, både av folk og utsikt. Tåka lå tett....

Det ble bare en kjapp stopp ved Steinkjerringå for å ta noen bilder. Jeg tok fatt på tilbakeveien nesten med en gang. Motvind, men den var ikke så sterk at det gjorde noe.
Det er litt spesielt å gå slik alene i tåkehavet. Det er ikke mye å se, og det som kan skimtes, er ofte litt annerledes enn i klarvær. Det er ikke mulighet for å gå feil. Til det er stien (veien) alt for godt markert.

Nesten hele veien nedover, gikk i opphold. På tilbakeveien fikk jeg på ny litt yr fra vest. Selv om det ikke er mye nedbør som dette, så blir i hvert fall jeg våt i slikt vær. Og skitten..

Det er ikke mulig å unngå sorpa. Og for egen del blir jeg skitten til over knærne. Med regn vaskes skitten vekk, men det var for lite nedbør til å få vekk sorpa denne dagen. Jeg var rimelig svart da jeg satte meg inn i bilen.
Det var likevel morsomt å være på tur, og det er forhåpentlig god trening.

Det hadde  tatt nokså nøyaktig 3 timer fra jeg startet til jeg igjen satte meg inn i bilene. Etter å ha skiftet bluse. Det var en kald fornøyelse i yr og vind.