Snø hjemme, sol på Dale.
Nå må noen ta ansvar. Det går ikke lenger. Værmeldingen følger ikke med på været....Hvem bestilte snø levert på søndags morgen? Noen overstyrte værmelingen jeg leste på lørdagskvelden. Ikke et ord om snø. Regn, ja vel, men snø?
Plenen var hvit. Hvor i all verden går søndagsturen når bakken er dekket med snø? Det måtte bli en treningstur rundt Li. En mil, mye opp og ned og tungt å gå. Treningstur.
Jeg regnet egentlig ikke med at det ville være snø innover mot Sandnes og rundt Li. Det viste seg å stemme. Og nedbøren som ble meldt på lørdagskveld var erstattet med sol. Om ikke fra blå himmel, så i hvert fall inne i mellom hvite skyer - sånn i starten.
Det var en del biler på Dale, og masse spor utover mot Bymarka. Jeg var litt tidligere ute enn vanlig, men en god del folk må ha stått opp med småfuglene.
Noen som antakelig hadde vekket fuglene, var paret jeg traff ved Dalebukta. De hadde ligget i telt oppe ved senderen og var nå på vei mot bussen. Det hadde vært en natt med sludd, men i teltet hadde de hatt det helt greit.
Utover langs fjorden og videre rundt Einerneset gikk jeg forbi en del folk. Det gikk helt greit - syntes jeg. Opp bakken går nok ikke like fort som for 20 år siden, men det går fortsatt å komme opp. Øverst var det omtrent ikke folk.
Over skulderen fikk jeg øye på svarte og tunge skyer. Her var det bare å komme seg nedover mot skogen og bak fjellet før jeg fikk været over meg. Så langt rakk jeg ikke. Det begynte å hagle. Ikke nok til at jeg trengte jakken, men nok til at det svei i kjakene av og til.
Det dårlige været varte bare minutter, så tittet sola atter fram. Midt i "den fordømte bakken" ble jeg raskt forbigått av et par. Det dårlige humøret ved å bli forbigått, varte lengre enn det dårlige været, nesten til jeg igjen tok innpå paret. Nedover kunne jeg, med god kjennskap til stien, holde høyere fart enn paret, men på flaten og på god sti holdt de høyere fart. Og sånn holdt vi på til parkeringsplassen....
Det artige var at det tross alt gikk greit unna. Da jeg kikket på klokka i bilene, var det f ortsatt noen minutter til ett. Det er ikke så veldig ofte jeg ser "12 et eller annet", på klokka etter en tur rundt Li.
Det hjalp jo å ha pes fra toppen og ned, men for å komme ned før ett, må hele turen gå unna.
I finvær og nesten god sti, var det helt greit med en kjapp tur.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar