Bynuten, med vinter opp og vår ned.

For første  gang i 2017.

I mange år har jeg gått til topps i Sandnes for første gang det året, rundt påske. Dette året er påsken sen, og på bilder har jeg sett at snøen alt er vekk. Derfor måtte det bli en tur oppover når været - eller helst værmeldingen - lover gode forhold.

På lørdag var det meldt lite nedbør, muligheter for sol og vinden ville bare være moderat. Nærmest perfekte forhold for en tur i høyden. Og Bynuten er 671 moh. Det er ofte stor forskjell på forholdene nede ved parkeringsplassen og oppe på toppen.

Hjemme var det nesten tørt, vindusviskerne gikk av og til - på og av - på turen innover mot Seldalsheia. På parkeringsplassen var det yr. Litt lengre oppe i bakken regnet det.
Det var til å bli i dårlig humør av. Skulle det bli en tur i regn og nedbør. Litt lengre oppe i bakken holdt det opp å regne. Humøret ble ikke mye bedre. I sør var det fortsatt mørke skyer, og de kom fort innover.

Det ble ikke mer regne, og etter hvert kom humøret seg. Turen til Bynuten var tidligere "bare" en treningstur. Med årene er turen blitt "lengre" og i hvert fall tyngre... Det er en tur med en god del opp og ned. Og bakkene er fulle med glatte steiner, når det regner.

Denne dagen gikk det greit oppover bakkene. Det skyldes at jeg ikke tok i for mye. Jeg holdt pulsen på et rimelig nivå.

Det var noen biler på parkeringsplassen da jeg kom, og noen ungdommer holdt på å sale opp.  Det var spor i stien, så det hadde gått folk før meg denne dagen, men jeg hverken så eller hørte folk før på veien ned.
Nedenfra kunne jeg se at toppen var innehyllet i skyer. Da jeg nærmet med toppen, forsvant skyene, og jeg fikk sett litt innover - og mot Vådlandsnutane. Der var det fortsatt snø. Ikke mye men nok til at jeg vil vente med å ta turen opp der i noen uker.

Det var heller ikke spor av snø eller is. Jeg kan ikke huske at det noen gang før har vært så bart første turen for året.  Det pleier alltid å ligge en fonn oppe i skaret i Svartedalen. I år var det ikke flekken.

Fra toppen var det også mulig å se at godværet tross alt ville komme. Det var sol over Stavanger, og skydekket ble lettere. Selv om  det var surt vind øverst, så kunne tilbaketuren bli bra.

Jeg møtte en del folk nedover. Ikke så mange som på en god søndag, men det var andre på tur utenom meg. Etterhvert ble det virkelig fint vær, og jeg kunne gå i bare ullskjorta. Selv da jeg stoppet for en liten prat, var det varmt. Det gode været fikk fram det gode humøret. Det ble en skikkelig fin avslutning på turen.

Jeg kan huske å ha gått veien nedover mot bilen, og kjent turen godt i beina. Denne gangen var det helst så jeg syntes turen godt kunne ha vært lengre. Fint vær og nedoverbakke... Sommertemperatur i sola...