Bjørndalsfjellet, Fjogstadnuten og broderen.

Onsdagstur i finværet.

Det har blitt vanlig med en onsdagstur, og om ikke broderen er opptatt, har vi tatt turen sammen. Det har blitt en del turer rundt på høgjæren. Forrige uke ble det en tur i vind og vær.

Denne onsdagen var det sol og blå himmel som sto på menyen. Da måtte det bli en tur. og helst litt lenggre enn bare rundt på høgjæren.

Broderen er skeptisk til langturer. Han mener han både mangler kondisjon og styrke i beina for turer på mer en et par timer. (Han tar selvsagt feil, men det er jo ikke helt nødvendig å gå "over sjø og land"... en vanlig onsdag.)

Vi har tatt turen opp og ned til Bjørndalsfjellet - vel en time fra parkeringsplassen ved Gramstad og tilbake. Jeg hadde snakket om å forlenge turen rundt Fjogstadnuten. Et par tre kilometer ekstra og antakelig ikke fullt to timer totalt.

Det var ikke vanskelig å bli enige om en tur til Bjørndalsfjellet og rundt Fjogstadnuten. I det  fine været var det bare kjekt, mente jeg. Broderen var noe med tilbakeholden....

På parkeringsplassen ved Gramstad var det biler, mer enn vanlig. Det fine været dro nok folk på tur. Oppover mot Bjørndalsfjellet traff vi en del folk. Som vanlig - etter hvert - en god del enslige jenter. Også denne gangen flere enslige jenter enn gutter - vi var jo to i følge.

På spørsmål til to kjekke jenter vi traff, om andre enn pensjonister hadde anledning til tur en vanlig onsdag, var svaret at de var sykepleiere med vakter.

Vi traff også en yngre mann med en liten jente - rundt et år - rett etter vi hadde passert Fjogstadnuten. Han var lærer og hadde fri denne dagen.

Det  var kjekt å være på tur med broderen. Han har nok noe dårligere kondisjon enn meg, derfor blir det rolige bakker for meg. Og det er jo helt greit. Det er ikke alltid like kjekt og halse opp bakkene med blodpumpa i 5. gir.

Øverst på Bjørndalsfjellet traff vi to karer, De gikk vesentlig fortere enn oss nedover bakkene, men vi klarte så vidt å holde følge på flatene. Vår alder tilsier større forsiktighet enn for de som ennå ikke har levd 30 vintrer.

Nede på veien fortsatte karene mot Gramstad og vi tok over veien opp mot Fjogstadnuten. Fortsatt med rolige, forsiktige steg oppover bakkene - for meg. Øverst fikk vi noe vind på oss, men det var aldti snakk om å ta på jekken. En tur i "sommerklær".

Nedover mot Revholstjørnet kunne vi høre unger ved vannet. En hel barnehage hadde slått seg ned i sola. Og ungene så ut til å storkose seg.

For oss, som ikke er unge, ble det en kort tur tilbake til parkeeringsplassen. I sol og ly for vinden ga de siste metrene en smak av varme dager. En fin og kjekk tur var over.