Påsketuren 2017 - på ski

Etter en innepåske, kom dagen med godt vær.

Fusk og fanteri - og det for andre gang... Det ble snøscooter til Blåfjellenden på søndag. Vi, bestyrerinnen og

jeg, arrangerer komlemiddag for overnattingsgjester på skjærtorsdag. I den anledning må det transporteres inn masse matvarer.

Og ga oss anledning til å komme inn pr motor...

Nå har jeg antakelig ikke vondt av å ta det med ro en dag eller to - eller tre, og det er unektelig ganske lettvint med transport. Men tanken slo meg at det kan bli en vane og at forrige gang lett kan bli siste gang på ski - innover.

Det er jo en del ting som skal på plass på Blåfjellenden, både forberedelser til sommersesongen og forberedelser til komlemiddag på skjærtorsdag. Sengetøy skal legges på 45 senger. Det skal ryddes og rengjøres på begge hyttene. Dassen/uthuset må tas en omgang.

Og det må bæres vann - i bøtter og spann, bokstavlig talt....

Det er utrolig så mye vann som går med for å servere mat til noen og tretti personer. Bare til oppvasken går det med noen bøtte. Og alt må hentes i elva nedforbi hytta. For noen helt enkelt, men i snø og uten sommersti, en liten jobb som gjør meg svett - for hver bøtte...

Nå gikk komlemiddagen helt greit. Alle  fikk mat og det var to komler til overs.
Vi ble fort enige om å ta tilbake til Hunnedalen fredags ettermiddag.

Fredagsmorgen ble som vanlig tilbrakt med soduko og te mens bestyrerinnen lå frampå. Værmeldingen i nitimen var klar på at fredagen ville bli strålende, men meldte nedbør og vind senere.

Det er en del ting som skal gjøres før avgang etter 5-6 dager på en ubetjent turistforeningshytte. Alt kom på plass i god tid før avgang. Natt til fredag var første natta med skikkelig frost. Den lille snøen som lå igjen rundt hytta var knall hard. Sol og plussgrader ut over morgenen burde gjøre snøen litt mer myk.

Nå var morgenen helt spesiell. Sol og blå himmel og ikke vind. En drømmemorgen. Den første dagen denne påsken med bra vær, og dagen etter skulle bli dårlig. Vi startet opp bakken - som ikke er blitt lettere med årene...

I fint vær og godt føre var det likevel helt greit å være på skitur. Kontrasten mot forrige gang var stor. Det var sol over hvite vidder  oppe på Leitetvannet. Noen enkle skispor utenom den løypa vi fulgte, og nesten ikke et menneske. Nå møtte vi en del folk, men ikke spesielt mange. Og selvsagt var det kjentfolk på vei mot hytta.

Greit føre, og godt vær, er en kjempefin kombinasjon. Denne turen over fjellet tilbake til bilen blir en av de turen som vil bli husket på grunn av godværet. Og muligens at jeg ble solbrent...
Da vi kom over kanten mot Kringlekveven, kunne vi se en masse folk på rundløypa. Vel nede på Kringlekvevs-tjernet, var vi helt alene. Det kom et par gående - uten ski - i mot. eller ikke en kjeft. Litt underlig det der.

Det var andre på tur denne dagen. Det kom en hel gjeng susene ned fra Fossenuten. For oss med begrenset skiteknikk, var det ganske imponerende.

Slush ned mot veien gjorde det enkelt å styre skiene det siste stykket. Antakelig ikke like imponerende teknikk som andre, men kjekt å føle at vi tross alt behersker skiene bittelitt.
Som vanlig var det med blandete følelser vi spente av oss skiene nede ved veien. En påske og en skikkelig fin tilbaketur, var over.

Og  det er lenge til neste påske.