Resasteinen, Dalevann, Lifjell, Bymarka og tilbake til Dale.

En lang rundtur i Sandnes.

Etter at værmeldingen lurte oss trill rundt på 1. påskedag, var jeg skeptisk til hvilket vær jeg ville få 2. påskedag.

Det var meldt finvær og kaldt. Kunne jeg stole på det, og hvor kaldt? Det var i hvert fall ikke mange skyer på himmelen da jeg våknet, Kulden hadde for så vidt holdt seg vekk, men det hadde vært ned mot null. Temperaturen steg imidlertid ganske raskt.

Søndagskveld meldte broderen at han helst så for seg en kjapp og kort tur. Jeg hadde ikke hatt noen skikkelig tur i påsken, og mente dagen burde brukes på en lengre tur. Jeg kunne tenke meg å prøve på en tur som for to år siden endte med achillesproblemer ...

Det har etter hvert blitt en tradisjon med en tur rundt Resasteinen, Li, Bymarka og til Dale i begynnelsen av april. Det er en skikkelig grei tur for å teste formen på langtur. I avstand er nok turen ikke mer enn 13-14 kilometer, men i tid må den være tilsvarende 6-7 "normale" STF timer. Hva nå det er.

Jeg snakket med en som ventet på turfølget. De kom - to damer. alle tre ville ta turen rund Lifjellet. Jeg ønsket de god tur, og mente jeg ville treffe de igjen. Jeg startet opp mot Dalsnuten og Resasteinen.

Det var både folk og biler på Dale. Mange biler, og det er jo ikke underlig med det fine været.

Det var spor oppover, og det kom en del folk i mot. Ikke så rart med alle bilene på Dale. Og det var sorpe. Stien var tydelig mer brukt enn den rundt Li. Den er jo noe kortere, og har Resasteinen som noe å gå til.

Jeg tok runden rundt Jødestadfjellet i stede for rett over toppen. Det ble noen minutter gjennom tett granskog. Det ser ut som om jeg nesten aldri finner stien rundt.

På toppen av bakken over Dalevann traff jeg en familie med en liten jente. Hun ville til toppen, ingen tvil om det. Godt gjort av jentungen.

På toppen av Lifjellet, traff jeg to par som var sammen på tur. Et par fra Sandnes og et fra Bjerkreim.  De lurte påom det var mulig å se Folgefonna fra Lifjellet.

Nede i bakken traff jeg igjen de tre fra parkeringsplassen. Og litt lengre ute på Einerneset gikk jeg på Petter og Hilde. De var og på påsketur, og skulle gå runden rundt Li. En god plan i det fine været. Det så ut som de hadde god fart.

Det gikk greit rundt Einerneset, og langs sjøen fikk jeg sola i ansiktet. Den varmet. Jeg stoppet og kikket meg rundt og oppe i lia var det grønne bjørker. Den bjørka som hadde museører forige uke var grønn, men ikke mer. Det var uansett skikkelig vår i sola....

Det var masse folk nede ved sjøen. Jeg kunne kjenne lukta av bål lenge før jeg så folkene - både unger og  voksne.

På Dale var det nesten kaos. Det sto biler over alt, og det kom og gikk folk.
En fin gjennomkjøring, og helt i tråd med mine egne tradisjon - rundt Resasteinen , Li og Bymarka, tidlig i april.

Oppsummert: Det var en alle tiders tur, og langturformen kan ikke være så aller verst. Det gikk helt greit. Jeg kan godt huske at jeg har vært mer sliten etter samme turen tidligere, muligens ikke skitnere, men ...