Eivinds plass og Norskeplassen.

Litt alene, men mange på tur.

Mandag er turdag når gjengen har ankommet Kanarieøyene. Ferie? Denne gjengen har kommet til «syden» for å gå tur – hver dag...

Det blir alltid litt diskusjon om hvor turen skal gå. Som oftest blir det tatt utgangspunkt i Norskeplassen, og så bestemmes turmål ut fra form og hva de enkelte har lyst å gjøre.

Denne dagen var det mange forskjellige ønsker. Med sol og sommer, har den kvinnelig delen av de fremmøtte ønske om å tilbringe deler av dagen – store deler – på solsenga . Men først tur, og som mange ganger før, til Norskeplassen.

Det er nesten 3 kilometer fra det stien starter og inn til Norskeplassen. Fra Natural Park er det mulig å ta tre stier innover. Det er inn dalen, den minst bratte stien, men noe lengre enn de andre. Så er det enten bratt eller brattere opp for å komme innover. Denne gangen valgte vi den stien som gå opp til venstre, og som egentlig ikke er så veldig bratt, men hvor mye av høyden tas i en jafs.

Vi var 8 stykker som startet fra hotellet, og etter 45 minutter var vi de samme 8 som kom fram til Norskeplassen. Vi var heller ikke alene der. Det er alltid en hel del folk som er innom på denne plassen 3-4 kilometer inn i heia – minst.

Det er også mange som er på vei mot, eller kommer fra, et eller annet turmål, som oftest en «plass» med norsk mannsnavn. For vår del ble det en diskusjon om hvor turen skulle gå videre.

En del – alle de kvinnelig deltakerne – ønsket en kjapp tur tilbake for å kunne nyte dagen ved bassengkanten. De planla å gå «dalen» tilbake til hotellet. Dalen er vel den lengste turen mot «Nydalen», men også den med minst bratte bakker,

Sigbjørn, Kjell med turleder Edvin ville videre innover heia. De så for seg en tur mot «Våres plass», videre forbi «Karpedammen! Og til «Dusjen». Og så ville de ta innover mot «Hermanns plass» for så å gå mot «Eivinds plass», Sukkertoppen, Norskeplassen og ned. Dette mente Edvin ville ta mellom 4 og 5 timer totalt. De planla å være ved hotellet i 3 tiden. I følge offisiell ansvarlig for avstand og tid – Kjell – var turen på 17 kilometer, og de brukte omtrent de planlagte 5 timene.

For egen del var jeg skeptisk til en så lang tur. Akilleshælen har ikke blitt helt bra, og etter en time eller to på tur, så blir det halting...

Jeg syntes likevel det ville for galt å bare ta tilbake til hotellet. Det vill gi en tur på omtrent halvannen til to timer. Litt lite i solskinn og kjempeflott turvær. Det ville være mulig å ta følge med de tre musketerer og etter en stund ta ut i terrenget på egen hånd.

Turen gikk om Sukkertoppen – en liten kilometer fra Norskeplassen og videre innover kjerreveien mot Cortadores Et stykke oppover står det piler og viser vei mor både Våres plass (til høyre) og Eivinds plass (til venstre).

Her tok jeg mor venstre mens de tre musketer tok mot høyre og ut i heia på langtur.

Det er kjapt gjort å gå feil mot Eivinds plass. Her går det en tydelig sykkelsti oppover, mens stien mot Eivinds plass er mindre tydelig og går nedover – nesten tilbake mot Sukkertoppen. Her ble det en skikkelig grei alene tur. Jeg er jo vandt med å gå for meg selv, og siden jeg her gått her noen ganger er det også enkelt å finne fram.

Nå er det ikke lett å gå seg vill – sola står i sør og er et fyrtårn mot Norskeplassen.

På Eivinds plass kom det en kar oppover samtidig med at jeg kom fram. Vi fikk en liten prat, og skrev oss inn i protokollen.

Jeg fortsatte tilbake til Sukkertoppen – en drøy bakke opp, og ned til Norgesplassen. Det smakte godt med en mandarin....

Tilbaketuren mot hotellet gikk «rett fram» og ned bakken. Det gikk ikke så alt for fort – bakfoten var ikke grei å ha med å gjøre, og som vanlig kjennes vannblørene godt.