En tur jeg ikke har gått før, fra Gramstad.

Gramstad, Resasteinen, til Dalevann og retur.

Bestyrerinnen og jeg har planlagt tur i helga. En litt lengre, og derfor syntes jeg at det muligens kunne passe med en litt kort tur på lørdagen.

Problemet er at jeg har gått de fleste «korte» (2-3 timer) turen noen ganger alt. Rundt Li har jeg travet både titt og ofte. Bynuten var et alternativ, men sist jeg tok den turen kunne jeg kjenne at dette ikke er en to – tre timers tur – det er en stund siden.

Bestyrerinnen hadde oppdrag for gode naboer på lørdag, og lurte på hva jeg ville foreta meg. Jeg hadde ikke bestemt meg for noe, men tenkte på en tur rundt Li eller til Bynuten eller....

En gang før i verden, hadde jeg tenkt å en tur fra Gramstad til Resasteinen, mot Dalevann og videre rundt Li. Det var en av disse helt greie turene – å planlegge. Å gå denne runden ville antakelig ta omtrent 6-7 timer. Alt for langt for meg denne lørdagen.

Tanken slo meg at det måtte være mulig å korte inn en slik rundtur. For eksempel ta ned til Dale direkte fra Dalevann, og så tilbake til Gramstad. Det måtte bli en tur på 2-3 timer mente jeg.

Sekken ble pakket og jeg tok mot Gramstad. Det var andre enn meg som skulle på tur denne dagen. Det var langt fra fullt på parkeringsplassen, men godt med bil. Det trillet også inn noen biler mens jeg gjorde meg klar.

De aller fleste ville mot Dalsnuten eller Bjørnestadfjellet. Jeg tok mot Revholen og Dalsnuten, og tok videre mot Resasteinen. Det står skilt som viser vei, rett over gjerdeklyveren i bunn av bakken opp mot Dalsnuten.

Det var sol og litt vind, egentlig ikke varmt, rundt 10 grader. Jeg hadde valgt lave sko, det var nesten feil. Regnet den siste tiden gjorde stien bløt og sorpa glatt. Det ble litt hopping fram og tilbake for å unngå pyttene.

På vei opp mot Resasteinen hørte jeg årets første gjøk. Den gol tydelig borte mot Fjogstad. Jeg kan ikke huske å ha hørt gjøken så tidlig, men her kan jeg lett ta feil.

På vei over Skjørestadfjellet traff jeg folk. Først en gjeng voksne og unger. De lurte på hvor langt det var ned til Dale. Gjengen – med små unger – hadde brukt litt tid opp.

Litt lengre nede gikk jeg på gjengen fra «Fjells venner og turkompani» - i full fart opp bakken jeg kravlet nedover... Det var selvsagt kjente turfolk med her.

Litt lengre nede, på den lille myra mellom Skjørestadfjellet og Jødestadfjellet gikk jeg ut av stien og mot Li. Det er mulig å finne rester av en skogsvei som fører øst, og ned. Og som treffer enn ny «vei» som fører mot Dalevann. Jeg mister som regel stien i ei myr, og må tråkke nedover bratte bakken. Det går ganske sakte, men det er ikke mer enn 400-500 meter.

Det er ikke vanskelig å finne stien igjen nede ved vannet. Nede ved vannet var det folk som fisket og de påsto at folk hadde fått fisk her. Fin fisk,

Det ble til at jeg tok «veien» ned fra Dalevann og mot Daleholen. Det var kjekt å se markene nypløyde og i bruk. Fra Dale brukte jeg den vanlige stien mot Gramstad og Resasteinen.

Her må det være en stund siden jeg har gått. Det var nye skilter og det så ut som om det var merket sti rundt Dalsnuten. Oppe ved Revholstjørn var det bare å lange ut den siste biten mot parkeringsplassen ved Gramstad.

Totalt hadde turen tatt nesten tre timer, men den var antakelig på ikke mer en 9-10 kilometer.

En kjekk ny tur.