Sommer i heia - i mai.

Tidlig start på sommeren.

En fantastisk start på sommersesongen 2019. Også denne uka ble det et besøk på Blåfjellenden. Selv om det regnet på veien innover heia, ble det et virkelig kjekt opphold og en flott tur tilbake.

Den 17. mai var jo helt flott. Bra vær og god temperatur. I heia var det mye mer vind, helt opp mot stiv kuling. Jeg så ikke syn på å vandre innover heia alene i snøhaugen, med sterk vind bakfra. Det vil helst gå godt, men jeg er så ofte på tur – alene – at sannsynligheten for at noe skjer nok er høyere for meg enn for mange andre. Jeg går forsiktig....

Jeg ventet til lørdagsmorgen før jeg tok ut. Selvsagt til Blåfjellenden. Det var en del biler på parkeringsplassen. Det kunne se ut som om sauefolkene på Blåfjellenden også var på vei innover med noen sauer. Det må være rekord-tidlig.

Jeg fikk ganske kjapt øye på andre i stien lengre oppe i Oleskaret. Det var mor og datter. De brukte dagen innover heia og kom fram til hytta i 7 tiden.

Litt lengre inne gikk jeg på kjentfolk. Det var hyttefolk fra Hunnedalen, og de hadde tatt en dagstur innover. Det er alltid hyggelig å få en liten prat med kjente i heia.

Det var tydelig mer vann i Fossebekken enn tidligere, og selv om det er lite snø igjen, så smelter det lille som er, fort.

Det lå litt snø igjen inn av «Samholdtjørnet»,. Jeg nevnte for kjentfolkene at den snøen antakelig var borte på returen – dagen etter. Og fikk nesten rett. Snøen smelter fort i varmen.

Varme var det som manglet på veien innover. YR hadde egentlig meldt om brukbart vær, men da jeg kom opp i høyden fikk jeg regn på meg. Det ble jakkevær til jeg begynte på bakken ned mot Blåfjellenden.

I forhold til forrige uke, var snøfennene harde og det var helt greit å gå over. Det gikk likevel ikke spesielt fort. Rett før bakken ned tok jeg igjen to hyggelige jenter. Fortsatt vardet mange spor i snøen nedover.

Det var mange på tur denne lørdagen. Da jeg kom ned til hytta, var det alt fullt av støvler i gangen og utenfor hytta. Og mer folk kom det ut over ettermiddagen og kvelden. I begynnelsen av sesongen kommer folk som oftest enten opp dalen fra Mån eller fra Hunnedalen.

Denne lørdagen kom det to karer opp fra Mån, men også to jenter fra Flørli, og i tillegg et helt følge – to par – fra Sandvatn. Det er mer som midt på sommeren, og ikke omtrent midt i mai.

Jeg har ikke opplevd så lite snø så tidlig noen gang før.

Inklusive påsken, har jeg til nå hatt 7 overnattinger på Blåfjellenden hittil i år. Og 7 morgener. Alle disse morgenene har vært slik jeg ønsker en flott morgen i heia skal være. Det har vært sol, blå himmel og varme. Det har vært mulig å sitte ute og beundre naturen, med tekoppen i nærheten.

Det har vært morgener jeg vil huske fremover. Slik var det også denne søndagsmorgenen, bare med mer varme og med sola høyere på himmelen. Det er ikke så mange gangene at det er mulig å la være å fyre opp i ovnen for å få opp varmen i stua. Det er ikke alltid sola skinner og det lille tjernet utenfor ligger speilblankt. Og det er bare en kort periode hvert år at bjørka har den lyse sarte vårfargen.

Det er vår. Grepplyngen blomstrer i lia. Snøen smelter, bekkene og elvene er store. Sola skinner (i hvert fall på søndagen) og naturen gjør seg klar for sommer.

Det er en fantastisk tid.