Med broderen til Blåfjellenden

En flott opplevelse, også denne gang.

Yr var ganske sikker på at en tur til Blåfjellenden burde gå fra onsdag til torsdag. Onsdag skulle det komme litt regn tidlig på dagen, men ellers skulle det være opphold. Torsdag derimot, skulle det være sol fra blå himmel, og flott vær. Resten av uka – for det meste drittvær.

Det var ikke vanskelig å velge å gå oppover på onsdag. Jeg hadde nevnt turen for broderen. Han var ikke helt sikker på om han hadde anledning til å bli med. Om han pakket sekken og tok på fjellskoene, så var det i så fall for første turen til Blåfjellenden i 2020.

Det er alltid noe spesielt med den første turen innover for året. For min del var det i midten av juni. Så sen start på året for første turen har jeg aldri hatt tidligere. Broderen sliter med et kne som er lite samarbeidsvillig, både i opp og nedoverbakker, og han var litt usikker på om han burde ta turen.

Både broderen og jeg vet at det minker på årene vi kan gå innover. Alderen sier sitt, og begge kjenner at det ikke er like lett som bare for noen år siden. Første mål er å holde ut til vi er 75...

Dette året var det første gang for broderen, av forhåpentlig flere utover sommeren og høsten. Det er flott om forholdene – og kneet, blir slik at vi får turer sammen.

Det tok tid å komme opp til parkeringsplassen på Høgaleitet. Ved Lomeland er det veiarbeid, og oppover Øvstebødalen (Hunnedalen starter ved Øvstebøstølene) er det asfaltarbeid. Det ble venting begge plasser.

Vi hadde regn på ruta på turen oppover. På parkeringsplassen var det vått, men vi fikk opphold oppover de første bakkene. Det er alltid greit å kunne gå uten gore-tex`en. Det blir som regel en våt opplevelse når jakken er på. Gore-tex klarer ikke å transportere all svetten ut...

Oppe i høyden ble vi litt usikre på årstiden. Det kom litt regn, og det blåste opp mot kuling over toppene. Temperaturen var ikke mer enn 5-6 grader. Så avgjort ikke sommer.

Siden vi hadde vinden i ryggen og tok opp hetta, ble det hele likevel en grei tur. Ikke langt nedover bakkene mot Blåfjellenden, steg temperaturen og det ble igjen levelige forhold – uten å ha opp hetta på jakken.

Været onsdag, var en ting, torsdagværet noe helt annet. Vi sto opp til blå himmel og sol. Heia var på sitt aller fineste. Det er virkelig en opplevelse å få en slik morgen på heia. Sol, stille og selv om temperaturen fortsatt var lav, så i hvert fall, sommertemperatur.

Drillen, som etterhvert har fått fast plass i sekken, kom endelig i bruk. Nå var det ikke flere ting som kunne hindre oss i å forsøke å få på plass gardinene i hovedhytta. Heldigvis var det utsendte ungdom fra Stavanger Turistforening, som overtok arbeidet, slik at vi kunne komme os avgårde rimelig tidlig. For min del, uten drillen i sekken. Den hadde ungdommen overtatt for å få på plass flere gardiner.

Med sol over heia, blir turen tilbake til Hunnedalen en helt annen. Vi hadde ikke noe hastverk, og kunne virkelig nyte tilbaketuren. Det var sol, blå sjø og blå himmel, noen flotte hvite flekker lå fortsatt oppe i bakkene – bare for å gjøre bildene bedre.

Dessverre gikk det ikke like greit med Broderen etter hvert. Han fikk problemer med kneet de bratteste bakkene nedover mot Hunnedalen. Men vi kom ned. Også denne gangen.

Torsdagsmorgen gjorde denne turen til en skikkelig flott opplevelse for min del. En tur som bør huskes. Så er det bare å håpe at broderen kan bli med flere ganger....