Bjødnali med Bestyrerinnen

En grei tur i flott vær.

I disse korona-tider er det ikke like greit å bli forkjølet som før. Er det forkjølelse, eller? Og skal jeg teste meg, eller? Dette var gode spørsmål litt ut i uka.

Tidligere gikk dagene med å synes synd på meg selv – i følge Bestyrerinnen. For egen del var jeg opptatt av feber og vondt i halsen, - og altså om det kunne være Korona.

Tur var det uansett ikke snakk om. Og slik gikk nå den uka. Det ble koronatest, men ikke svar. Med flott høstvær var det så avgjort ikke kjekt å sitte inne. Torsdag var jeg så pass bra, at det måtte bli en tur. Den første på 6-7 dager.

I følge min forståelse av karantenebestemmelsene, er det lov å gå tur. Selvsagt, spesielt om været lager seg - og det har det jo gjort de siste dagene. Vi skulle jo ikke være i kontakt med andre på turen.

Bestyrerinnen går vanligvis tur med andre på torsdagene. Denne gangen ville hun gjerne være med meg, om jeg ville ta turen rundt Bjødnali.

Den turen er ikke lang eller «tung», men krever litt, på grunn av mye stein i stien oppover mot garden. En del av turen går på god gardsvei, opp og ned bakken mot Sjelset.

Det er en grei vintertur, og vanligvis ville jeg ha tatt en tur en eller annen plass oppe i heia i så flott høstvær. Med feber og sykdom bare timer bak meg, var det antakelig helt greit å ta en litt lett – og kort tur.

Ikke mange andre hadde valgt å ta ut denne dagen. Det sto likevel en del biler på parkeringsplassen. Bestyrerinnen hadde valgt høye sko. Det kunne være litt bløtt enkelte plasser. For min del valgte jeg lave fjelljoggesko. Det holdt i masse vis – med noen lange steg inne i mellom.

Turen rundt Bjødnali, har vi gått så pass mange ganger at det sjeldent opp noe nytt. Denne gangen var det en god del telt og lavoer nede ved Tengesdalsvannet – men ingen folk. Det er antakelig en eller annen skole som er på tur.

Med mye vann i Urdånå, kan det bli mye balansering på sleipe steiner oppover Urdådalen. Denne gangen var det lite vann og tørr stein. Det går likevel ikke fort å tråkke oppover mot Bjødnali.

I det flotte været var det bare greit å bruke tid. Der sola kom igjennom ble det varmt. Jeg gikk i bare ullblusen.

Lengre opp i dalen hadde noen fjernet alle grantrærne. Der det før var skog, var det nå åpent, med god sikt videre oppover. Urdådalen vil bli flottere med bare løvtrær, men det vil ta noen år før de kommer på plass i stede for den gamle granskogen

Denne gangen ble det ingen pause ved garden. Vi fortsatte videre og tok bare en liten drikke stopp et stykke oppe i bakken mot Sjelset.

Nede ved ånå fra Sjelsetvannet gikk vi først over nyslåtte marker. Det må være 3. slåtten – i flott vær. Litt lengre mot Sælandsskogen var veien opptråkket av ungdyr. Mange ungdyr, så det ut som. Bestyrerinnen er litt skeptisk til å gå gjennom en flokk med store dyr, for selv ungdyr er store....

Nå viste det seg at dyra holdt til på andre siden av ånå, og vi gikk som vanlig mot parkeringsplassen.

En helt ordinær tur, men for meg var det første turen etter en litt lei forkjølelse, så jeg var helt fornøyd med «bare» en grei runde til Bjødnali. I flott høstvær.