Fitjanuten i Gjesdal

En enkel tur, mye på vei.

Før i verden, da jeg fortsatt måtte jobbe for lønna, kunne jeg fra kontorvinduet se opp på en topp – Fitjanuten. Jeg burde jo ha vært oppe på denne toppen...

Det ble liksom aldri noe av den turen. Siden jeg kunne se nesten hele bakken opp og turen ikke virket spesielt lang, ble det til at jeg «ventet» med å gå. At bakken og spesielt det øverste stykket så ganske bratt ut, har selvsagt ikke noe med saken å gjøre.

Nå hat min svoger Sigbjørn en del venner som også går tur. Fra en av sine venner hadde Sigbjørn fått greie på at det var ganske enkelt å komme til topps – fra den andre siden. Det vil si fra Gjesdal kirke.

Bestyrerinnen og jeg ble spurt om vi kunne tenke oss å bli med på turen. En kjapp titt på kartet fortalte meg at det ikke ville bli spesielt vanskelig å finne fram, eller spesielt bratt. Det ville være vei eller traktorvei et godt stykke oppover lia fra kirka mot toppen.

Det ville være nesten 400 høydemeter til toppen fra parkeringsplassen. Uansett vei, eller sti, så betyr 400 høydemeter tung pust og mye svette.

Vi tok ut på tirsdag. Værmeldingen var ikke helt bra, men det skulle ikke komme nedbør, selv om sola ville holde seg gjemt bak skuene. Vi kunne også vente os noe vind ut over dagen.

Vi parkerte ved kirka og tok innover veien mot Madland. Så første vei mot venstre (sør) og opp bakken. En lang bakke.

Vi skulle egentlig ta en vei inn forbi en gard og videre mot neste gard ved Egrebakken, men tok en liten omvei mot Sirdalsholen. Det blir ofte en liten omvei eller to når vi går i ukjent område.

Etter omveien, over et par jorder, kom vi inn på rett vei og fulgte denne opp mot Kartatjønn. Det var aldri snakk om å «gå seg vill». Fitjanuten var godt synlig hele veien, og vi kunne se traktorvei som gikk mot toppen langt nede i fra.

Det var egentlig bare snakk om å velge rett vei, for det var en masse veier og de så ut til å gå oppover de fleste.

Ved Kartatjønn kunne vi se traktorveien som gikk videre opp mot toppen, men skulle vi gå til venstre eller høyre rund vannet. Vi valgte mot høyre opp og på andre siden ned.

Det sto enkelte påler med blå maling på toppen langs veien oppover. Fra enden av traktorveien, og videre i terrenget mot toppen, var det stor sett bra merket og enkelt å finne fram.

Det var ikke mye sti og se, og vi klaret å rote oss ut i terrenget en plass. Det hadde gått ungdyr i bakken, og det var godt tråkket opp. Heldigvis var det forholdsvis tørt, men med regn så hadde det blitt mye sorpe.

På toppen blåste det, men vi brukte likevel litt tid på å se oss rundt. Utsikten over Jæren og ut mot havet var verdt strevet med å komme seg opp alle høydemeterne.

Det gikk adskillig fortere å komme seg nedover enn opp. Det var aldri så bratt at det ble vanskelig og på vei er det bare å lange ut.

Vi brukte antakelig omtrent tre timer på turen, men pauser og litt sjekking av natur – utenom der vi egentlig burde gå.

Dette er ikke en tur som vi kommer til å gå mange ganger. Litt for mye av turen går på vei, men det var virkelig kjekt å se utsikten fra toppen, og ikke minst se Gjesdal fra en helt nye vinkel.