Blåfjell, Bjødnali og rundt Engjavannet på vinterføre.

Sammen med Bestyrerinnen og Sigbjørn

Selvfølgelig er det fortsatt flott, kaldt vintervær på lørdagsmorgen. Snøen dekker – så vidt – markene, og det er folk som går på ski nede på stranden. Vinter – og kaldt. Minus 12-14 grader på natta.

Etter en vellykket tur rundt på Høgjæren, var det muligens på tide å utfordre vinternaturen. Litt bakker og sånt ville muligens være greit?

Jeg hadde nevnt for broderen at jeg ville forsøke meg på Bjødnali, men han hadde ikke anledning til å bli med. Bestyrerinnen var mer enn villig til å stille opp som turfølge.

Hun tok også kontakt med sin bror. Sigbjørn var ikke helt sikker på om det passet, men ga beskjed i det vi var klar til å dra et han gjerne kunne tenke seg en lørdagstur fra Sælandsskogen.

Etter å ha vært med Sigbjørn på tur en del år, kom det ikke som en overraskelse at han foreslo å gå over Blåfjell i stede for å ta opp Urdådalen.

Nå var det noe med noen poeng eller slikt på en app. Bestyrerinnen var uansett med på å legge turen opp til Blåfjell. Det ville vist gi 120 av disse poengene.

Bakken opp mot toppen var denne gangen både lang og bratt. Det var til og med litt is enkelte plasser. Piggskoene klarte brasene greit, og vi hadde ingen problemer med å komme opp.

På toppen fikk vi utsikt og vind. Det ble kaldt, og vi brukte ikke lange stunden på å beundre utsikten. Vi møtte en kar og han var tydelig ute på tur for å ta bilder. Stort apparat og lang linse.

Det var tydelig tråkket spor, og vi hadde små problemer med å komme ned til Moldtjørn og videre til Bjødnalivannet. Det ble en kjapp stopp på Bjødnali, for litt varm drikke, før vi fortsatte mot Sjelset.

Jeg ble ikke overrasket da Sigbjørn forslo å ta ekstrarunden rundt Engjavannet. Det forlenger turen med omtrent 3 kilometer og gjør turen litt lengre enn «lett». Nå går det en del på vei inn mot Skogen, og først etter at vi vinket farvel til høylandsfeet ved Skogen bar det ut i terrenget.

Runden rundt Engjavannet er en flott tur. Nå var det så vidt noen spor vi kunne følge, og det gjør det lett å komme fram. Jeg fikk tid til å se meg rundt og til å ta noen bilder. Flotte forhold og flott natur.

En lang bakke opp til toppen av veien mot Sjelset, som belønning får en utsikten over Jæren og helt til sjøen. Nede ved gården er det to kilometer til Sælandsskogen. Hele tiden på gårdvei eller over jorder. En enkel og grei avslutning på en flott tur.

Som vanlig, når Sigbjørn er med, så ble det en litt lengre tur enn planlagt. Og like vanlig blir turen både kjekk og grei. Det er aldri problem med de turene som er gjennomført, og jeg er alltid takknemlig for nok en tur.

Selv om vi ikke traff så mange på tur var det en del biler på parkeringsplassen. Selv med kulde og trekk. Sol og blå himmel gjør at folk tar ut.